Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • være vel skåret for tungebåndet, – se skåren;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • skjære opp magen på en fisk;
    • skjære av et stykke;
    • skjære brød, korn, tømmer, glass;
    • et fint skåret ansikt – med skarpe, rene trekk
    • kastrere
      • skjære hester
    • i ed:
      • fanden skjære meg
    • refleksivt: såre seg med kniv eller annen kvass redskap
      • skjære seg opp i ansiktet;
      • skjære seg med en kniv, på et glasskår
  2. Eksempel
    • skjære tenner
  3. Eksempel
    • skiene skar seg ned i snøen;
    • båten skjærer seg fram i bølgene
  4. Eksempel
    • bilen skar ut av veien;
    • skjære i vei
  5. gå, strekke seg
    Eksempel
    • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  6. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  7. lyde skarpt, gjennomtrengende
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • skjære i å gråte – sette i;
      • en skjærende stemme
    • virke skarp, blendende
      • lyset skar i øynene
    • gjøre vondt
      • skjære en i hjertet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skjærende kontrast – grell
    • som adverb i presens partisipp:
      • spille skjærende falskt
  8. refleksivt: briste, sprekke
    Eksempel
    • stemmen skar seg;
    • melka skar seg
  9. ha et skjær av
    Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse et problem idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
  • skjære klar
    gå fri, unngå
  • skjære ned på
    redusere (utgiftene)
  • skjære seg
    slå feil, gå i stå
    • motoren skar seg
  • skjære til
    forme
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må si – om jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt det – finne det rette uttrykket;
    • si ja, nei – være enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke mer – betydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noe – du er inne på noe;
    • for å si det med Ibsen – for å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagt – det er ikke sikkert;
    • det sier seg selv – det er innlysende;
    • si noe om noe – kritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så si – det har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingenting – gir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom fort – han kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil si – det betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si på
    utsette på, kritisere (noe)
  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si opp
    avskjedige en arbeidstaker
  • så å si
    nesten, praktisk talt
Artikkelside

dissonere

verb

Opphav

fra latin dis- og sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

  1. klinge sammen slik at det gir dissonans (1)
    Eksempel
    • bassen i denne låten dissonerer med akkordene
    • brukt som adjektiv
      • dissonerende overtoner
  2. i overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
    Eksempel
    • hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål
Artikkelside

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1

Betydning og bruk

  1. gi bue- eller vinkelform;
    gjøre krokete;
    tvinge opp, ned eller til side
    Eksempel
    • bøye en ståltråd;
    • bøye grenene til side;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noe;
    • bøye seg i respekt foran kisten
  2. gjøre myk (3);
    tvinge til å gi seg eller lyde
    Eksempel
    • bøye viljen
  3. gjøre en bøy;
    Eksempel
    • bøye av fra veien;
    • bøye unna for et slag
  4. i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
    Eksempel
    • bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    knele; i overført betydning: vise underdanighet, ærbødighet for
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • bøye seg
    gi etter, godta;
    ydmyke seg
  • bøye under seg
    kue noen
  • bøye unna
    vike unna for noe som er leit eller vanskelig
Artikkelside

assonans

substantiv hankjønn

Uttale

asonanˊs; asonanˊgs

Opphav

av latin assonare, av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

Betydning og bruk

ufullstendig rim der bare vokalene eller konsonantene er like, for eksempel i varm – kald eller krims – krams;
Artikkelside

adlyde

verb

Opphav

av ad (1 og lyde (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • adlyde sine foreldre;
  • adlyde ordre
Artikkelside
Side 4 av 4