Bokmålsordboka
dissonans
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dissonans | dissonansen | dissonanser | dissonansene |
Uttale
disonanˊs; disonanˊgsOpphav
fra latin; av dissonereBetydning og bruk
- skurrende tonesammensetning som krever oppløsning i en konsonans;
Eksempel
- pianoet gir fra seg en mørk dissonans;
- kontrast mellom harmoni og dissonans
- i overført betydning: misstemning, uenighet
Eksempel
- små skurringer står i fare for å bli høylytt dissonans;
- forhindre varig dissonans over Atlanteren