Bokmålsordboka
assonans
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en assonans | assonansen | assonanser | assonansene |
Uttale
asonanˊs; asonanˊgsOpphav
av latin assonare, av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’Betydning og bruk
ufullstendig rim der bare vokalene eller konsonantene er like, for eksempel i varm – kald eller krims – krams;