Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urettferdighet
    Eksempel
    • gjøre urett mot en;
    • kjempe mot all uretten i verden
  2. det å ta feil, feiltakelse
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • gjøre noen urett
    feilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv
  • med urette
    (med gammel dativ) feilaktig, uten grunn

urett 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • svare urett

samvittighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin conscientia ‘medviten’

Betydning og bruk

indre følelse av hva som er rett eller urett
Eksempel
  • ha dårlig samvittighet;
  • ha en våken samvittighet;
  • min samvittighet er ren;
  • jeg har ikke samvittighet til å la henne sitte alene

Faste uttrykk

  • ha noe på samvittigheten
    • være ansvarlig for noe kritikkverdig, ofte ulovlig;
      være skyldig i noe
      • han hadde flere innbrudd på samvittigheten
    • være opphavet til noe
      • hun har flere filmer på samvittigheten
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av satisfacere ‘tilfredsstille’

Betydning og bruk

Eksempel
  • satisfaksjon for en tidligere urett

glemme 2, glømme 2

verb

Opphav

norrønt gleyma, av glaumr ‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'

Betydning og bruk

  1. ikke huske;
    tape av minne
    Eksempel
    • jeg har glemt hva han heter;
    • glemme tid og sted;
    • glemme morsmålet sitt;
    • jeg glemmer det aldri;
    • har du glemt meg?
    • det skal jeg aldri glemme deg for
  2. legge igjen ved et uhell
    Eksempel
    • glemme boka hjemme;
    • jeg glemte lommeboka på butikken
  3. ikke gjøre;
    forsømme, unnlate
    Eksempel
    • glemme pliktene sine;
    • glemme å slokke lyset
  4. ikke bry seg om eller ta hensyn til;
    ikke tenke på
    Eksempel
    • glemme gammel urett;
    • glem det!
    • det kan du bare glemme;
    • du glemmer hvem du snakker med

Faste uttrykk

  • glemme seg selv
    gjøre noe uten å tenke på egen fordel;
    være uselvisk
  • glemme seg
    gjøre noe uten å tenke seg om

revansj, revansje

substantiv hankjønn

Uttale

revanˊsj(e); revanˊgsj(e)

Opphav

fra fransk; jamfør revansjere

Betydning og bruk

  1. det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen;
    Eksempel
    • ta revansj;
    • revansj
  2. seier i for eksempel krig, sport eller spill etter et tidligere nederlag mot samme modstander

rettferdsvederlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: vederlag som Stortinget yter til folk som det offentlige har gjort urett mot;

oppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppreise

Betydning og bruk

  1. gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;
    det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
    Eksempel
    • oppreisning;
    • krav på erstatning eller oppreising for skade
  2. i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; fra latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Betydning og bruk

  1. i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhenger;
    følgesvenn, våpendrager

lide, li 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som li (2 , betydning fra lavtysk

Betydning og bruk

utholde nød eller pine;
Eksempel
  • de har lidd mye;
  • de lider ikke nød;
  • de har lidd urett;
  • han fikk lide for det han hadde gjort;
  • hun lider av diabetes;
  • han lider av tungsinn;
  • du må lide for skjønnheten;
  • mange led av ensomhet i jula

Nynorskordboka 51 oppslagsord

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. urimeleg åtferd (mot nokon), urettferd, overgrep
    Døme
    • kjempe mot all uretten i verda;
    • gjere god, hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere (ein) urett mot nokon
  2. Døme
    • ha urettta feil

Faste uttrykk

  • gjere urett
    tru (mykje) feil om (nokon), dømme (nokon) for strengt
  • med urette
    (med gammal dativ) feilaktig, utan grunn
    • han er med urette mistenkt for tjuveri

urett 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • urette opplysningar;
    • svare urett
  2. Døme
    • gjere noko urett

samvit, samvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, etter latin conscientia ‘medvit’; jamfør norrønt samvizka ‘medvit, samvit’

Tyding og bruk

medvit om kva som er rett eller urett, i samfunnet eller mellom menneske;
kjensle av kva ein bør eller ikkje bør gjere
Døme
  • ha godt samvit;
  • ha dårleg samvit;
  • sosialt samvit;
  • ho hadde eit vake samvit;
  • eg har ikkje samvit til å gå frå han

Faste uttrykk

  • ha noko på samvitet
    • vere ansvarleg for noko kritikkverdig, ofte ulovleg;
      vere skuldig i noko
      • geriljaen hadde mange menneskeliv på samvitet
    • vere opphavet til noko
      • ho har fleire bøker på samvitet
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine

satisfaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av satisfacere ‘tilfredsstille’

Tyding og bruk

Døme
  • få satisfaksjon for ein gammal urett

revansj, revansje

substantiv hankjønn

Uttale

revanˊsj(e); revanˊgsj(e)

Opphav

frå fransk; sjå revansjere

Tyding og bruk

  1. det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
    Døme
    • ta revansj;
    • revansj
  2. siger i til dømes krig, sport eller spel etter eit tidlegare nederlag mot same modstandaren

rettferdsvederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter bokmål billighetserstatning

Tyding og bruk

i jus: vederlag som Stortinget yter til folk som det offentlege har gjort urett mot;

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten

protestere

protestera

verb

Opphav

av latin protestari ‘kunngjere offentleg’

Tyding og bruk

  1. seie seg usamd i;
    kome med innvendingar mot eller ta avstand frå
    Døme
    • protestere mot overgrep og urett;
    • protestere på saksførehavinga
  2. ta opp protest (2) for manglande betaling

ulott, ulut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dårleg lut når noko blir delt;
Døme
  • lide ulott