Bokmålsordboka
revansjere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å revansjere | revansjerer | revansjerte | har revansjert | revansjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| revansjert + substantiv | revansjert + substantiv | den/det revansjerte + substantiv | revansjerte + substantiv | revansjerende |
Opphav
fra fransk av re- og venger ‘hevne’Faste uttrykk
- revansjere seghevne seg, få revansj