Nynorskordboka
teodicé, teodice
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein teodicé | teodiceen | teodicear | teodiceane |
| teodicéen | teodicéar | teodicéane | |
| ein teodice | teodicen | teodicar | teodicane |
Uttale
teodiseˊOpphav
frå fransk, av gresk teo- og dike ‘rettferd’; jamfør teo-Tyding og bruk
filosofisk verk (2, 2) eller lære som hevdar at Gud er god og rettvis trass i all liding og urett i verda