Artikkelside

Bokmålsordboka

revansj, revansje

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en revansj	revansjen	revansjer	revansjene
en revansje	revansjen	revansjer	revansjene

Uttale

revanˊsj(e); revanˊgsj(e)

Opphav

fra fransk; jamfør revansjere

Betydning og bruk

det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen;
oppreisning, hevn
Eksempel
- ta revansj;
- få revansj
seier i for eksempel krig, sport eller spill etter et tidligere nederlag mot samme modstander