Nynorskordboka
revansj, revansje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein revansj | revansjen | revansjar | revansjane |
| ein revansje | |||
Uttale
revanˊsj(e) eller revanˊgsj(e)Opphav
frå fransk; sjå revansjereTyding og bruk
- det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
Døme
- ta revansj;
- få revansj
- siger i til dømes krig, sport eller spel etter eit tidlegare nederlag mot same modstandaren