Bokmålsordboka
urett 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urett | uretten | uretter | urettene |
Betydning og bruk
- urettferdighet
Eksempel
- gjøre urett mot en;
- kjempe mot all uretten i verden
- det å ta feil, feiltakelse
Eksempel
- han har urett når han påstår slikt
Faste uttrykk
- gjøre noen urettfeilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv
- med urette(med gammel dativ) feilaktig, uten grunn