Artikkelside

Bokmålsordboka

urett 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en urett	uretten	uretter	urettene

Betydning og bruk

urimelig handlemåte;
urettferdighet;
overgrep
Eksempel
- gjøre urett mot noen;
- de har gjort meg urett;
- det ble begått urett mot tolvåringen;
- de kjemper mot all uretten i verden
det å ta feil;
feiltakelse, mistak;
feilgrep
Eksempel
- han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

med urette
uten grunn;
feilaktig
han ble med urette anklaget og dømt for spionasje