Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
412 treff

Bokmålsordboka 195 oppslagsord

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!
Artikkelside

ly 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlý ‘varme’; beslektet med le (1 og lunken

Betydning og bruk

vern (mot vind og vær);
Eksempel
  • søke ly for uværet;
  • sitte i ly;
  • de kom seg unna i ly av mørket;
  • industrien har utviklet seg i ly av høye tollsatser
Artikkelside

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

sloe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slóði

Betydning og bruk

  1. slep av grener eller småtrær (brukt til å frakte høy på, sope unna snø med eller som brems)
  2. (lang) slamp;
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

menneskesky

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som unngår samvær med andre mennesker;
  2. om dyr: som holder seg unna mennesker;
Artikkelside

tyv, tjuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjófr

Betydning og bruk

  1. person som stjeler eller har stjålet noe
    Eksempel
    • tyven kom seg unna med smykker verdt flere hundre tusen kroner;
    • tyv tror at hver mann stjeler
  2. stykke av brent lysveke som får lyset til å renne
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene ned i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. være synlig eller framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
    Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • hodet stikker ut av vinduet;
    • føttene stikker fram under dyna;
    • tennene stikker ned fra overleppa
  8. i ballspill: treffe med ball
    Eksempel
    • hun var flink til å stikke motspillerne
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe);
    jamfør avstikkende
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    planlegge retning
    • stikke ut kursen;
    • stikke ut en vei
Artikkelside

sprute

verb

Opphav

opprinnelig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudle

Betydning og bruk

  1. slippe ut væske
    Eksempel
    • det sprutet vann ut av slangen
  2. Eksempel
    • dra til noen så blodet spruter;
    • søla sprutet om beina;
    • regne så det spruter
  3. Eksempel
    • kjøre så grusen spruter;
    • snøen sprutet unna skiene
  4. sende ut væske i stråler (1 eller dråper;
    Eksempel
    • sprute vann på noen
  5. sende ut
    Eksempel
    • sprute gnister
  6. Eksempel
    • sprute ut i latter
Artikkelside

sistemandat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

siste mandat som blir fordelt etter et valg
Eksempel
  • partiet er få stemmer unna å ta sistemandatet
Artikkelside

Nynorskordboka 217 oppslagsord

unne

unna

verb

Opphav

norrønt unna ‘elske, unne’; samanheng med åst

Tyding og bruk

med glede la nokon få, ha eller oppnå noko
Døme
  • dei unnte henne sigeren;
  • alle unner han vel;
  • dei unner seg ikkje skikkeleg mat;
  • dette er deg vel unnt;
  • eg unnte han å slite litt;
  • eg unner ingen å oppleve dette
Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!
Artikkelside

spindelvev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fangstnett som ein edderkopp (1) spinn av silketrådar frå spinnevorter i bakkroppen;
    Døme
    • eit støvete glas med spindelvev i krokane
  2. i overført tyding: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna
    Døme
    • den politiske spindelveven
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • ein nær ven;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet
Artikkelside

sloe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slóði

Tyding og bruk

  1. slep av greiner eller småtre (brukt til å frakte høy på, sope unna snø med eller som bremse)
  2. (lang) slamp;
Artikkelside

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få røre seg fritt;
    Døme
    • ho prøver å sleppe unna arbeidet;
    • han slepp snart ut av fengselet;
    • vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20;
    • dei har sloppe fri frå fangenskap;
    • eg slapp heldigvis gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidleg frå skulen i dag
  2. bli friteken eller spart for;
    bli kvitt;
    Døme
    • dei slapp frå ulykka med mindre skadar;
    • eg slepp å gå på butikken i dag;
    • dei slapp å betale full pris for vara;
    • han håper å sleppe lang kø
  3. Døme
    • fatet slapp ut av hendene mine

Faste uttrykk

  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

stikke seg unna/vekk

Tyding og bruk

gøyme seg;
Sjå: stikke
Døme
  • barna hadde stukke seg unna;
  • dyra stikk seg vekk på fjellet
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside