Nynorskordboka
unne
unna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnaå unne | unner | unnte | har unnt | unn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| unnt + substantiv | unnt + substantiv | den/det unnte + substantiv | unnte + substantiv | unnande |
Opphav
norrønt unna ‘elske, unne’; samanheng med åstTyding og bruk
med glede la nokon få, ha eller oppnå noko
Døme
- dei unnte henne sigeren;
- alle unner han vel;
- dei unner seg ikkje skikkeleg mat;
- dette er deg vel unnt;
- eg unnte han å slite litt;
- eg unner ingen å oppleve dette