Nynorskordboka
unne
unna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnaå unne | unner | unnte | har unnt | unn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| unnt + substantiv | unnt + substantiv | den/det unnte + substantiv | unnte + substantiv | unnande |
Opphav
norrønt unna ‘elske’; samanheng med åstTyding og bruk
- gjerne sjå (nokon) få eller oppnå eller bli (noko);med glede la (nokon) få eller ha (noko)
- dei unner henne sigeren;
- eg unner han å slite litt;
- dei unner seg ikkje skikkeleg mat – vil ikkje spandere på seg;
- alle unner han vel;
- dette er deg vel unnt
- som svar til nokon som takkar for maten:
- vel unnt!