Bokmålsordboka
velling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en velling | vellingen | vellinger | vellingene |
| hunkjønn | ei/en velling | vellinga | ||
Opphav
norrønt vellingr; av velleBetydning og bruk
- suppe av gryn eller mel kokt i melk eller vann
Eksempel
- sild og velling
- flytende masse
Faste uttrykk
- lage vei i vellingafå tingene unna, rydde kraftig opp