Bokmålsordboka
snuske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snuske | snusker | snuska | har snuska | snusk! |
| snusket | har snusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snuska + substantiv | snuska + substantiv | den/det snuska + substantiv | snuska + substantiv | snuskende |
| snusket + substantiv | snusket + substantiv | den/det snuskede + substantiv | snuskede + substantiv | |
| den/det snuskete + substantiv | snuskete + substantiv | |||