Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

tvile

verb

Betydning og bruk

  1. føle uvisshet, være rådvill
    Eksempel
    • tvile på noe
  2. i presens partisipp:
    Eksempel
    • stille seg tvilende til noe

nekte

verb

Opphav

trolig av nei (2

Betydning og bruk

  1. si nei til;
    Eksempel
    • nekte militærtjeneste;
    • jeg nekter å bli med;
    • de var så beruset at de ble nektet servering
  2. bestride riktigheten av;
    tvile på;
    Eksempel
    • nekte for Guds eksistens;
    • det kan du ikke nekte for;
    • den anklagede nektet seg skyldig;
    • det står ikke til å nekte for at kvaliteten er dårlig
  3. i grammatikk: uttrykke et negativt forhold eller en nekting
    • brukt som adjektiv:
      • en nektende setning

Faste uttrykk

  • ikke nekte seg noen ting
    tillate seg alt
    • jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie

mistvile

verb

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

tvile på at noe vil lykkes

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!

eve 2

verb

Opphav

norrønt efa, ifa

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    være i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han evet seg lenge før han kastet seg uti

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selver innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selvalene;
    • gå til seg selvtil sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selvuten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selvse ;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selvvære tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selvhusbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv ombrukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er

sannhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være sann
    Eksempel
    • i sannhet et prektig menneskesannelig, virkelig;
    • medføre sannhetvære sann, til å stole på;
    • tvile på sannheten i en påstand
  2. utsagn, beretning som stemmer med virkeligheten
    Eksempel
    • filosofiske sannheter;
    • absolutt sannhet;
    • si, fortelle (en) sannhetenogså, si sin mening uten omsvøp;
    • holde seg til sannheten
  3. oppriktighet, ærlighet
    Eksempel
    • leve i sannhet;
    • tjene Herren i sannhet

Faste uttrykk

  • et sannhetens ord
    (si) et refsende, alvorlig ord (til noen)

fortvile

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og tvile

Betydning og bruk

oppgi håpet;
bli fortvilet, resignere
Eksempel
  • hun fortvilte over situasjonen;
  • ikke fortvil!

betvile

verb

Uttale

betviˊle

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tvile på
Eksempel
  • jeg betviler ikke dine ærlige hensikter;
  • betvile riktigheten i en påstand;
  • dette kan ikke betviles

ambiguitet

substantiv hankjønn

Uttale

ambiguiteˊt

Opphav

av latin ambiguus ‘tvetydig, skiftende’, av ambigere ‘vakle, tvile’; jamfør ambi-

Betydning og bruk

det å være tvetydig;

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tvile

tvila

verb

Opphav

av tvil

Tyding og bruk

  1. vere i tvil, vere uviss, tvike
    Døme
    • tvile på opplysningane;
    • eg tvilar på at eg kjemtrur neppe;
    • det tvilar eg ikkje på;
    • tvile i trusspørsmål

Faste uttrykk

  • tvile for
    ha mistanke om, tru (noko); ottast for

nekte

nekta

verb

Opphav

truleg av nei (2; jamfør neitte

Tyding og bruk

  1. seie nei til;
    Døme
    • nekte militærteneste;
    • ho nekta blankt å gje etter for kravet;
    • han vart nekta servering i baren
  2. gå imot;
    protestere mot;
    tvile på
    Døme
    • nekte for at det finst ein Gud;
    • dei nekta for at dei var redde;
    • den tiltalte nekta seg skuldig;
    • det står ikkje til å nekte for at klimaet er endra
  3. i grammatikk: uttrykkje eit negativt tilhøve eller ei nekting
    • brukt som adjektiv:
      • ei nektande setning

Faste uttrykk

  • ikkje nekte seg nokon ting
    tillate seg alt
    • eg nektar meg ikkje nokon ting når eg er på ferie

mistvile

mistvila

verb

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

tvile på at noko vil lykkast

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar

eve 4

eva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt efa, ifa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet

dra i tvil

Tyding og bruk

tvile på (noko);
Sjå: tvil

tvile for

Tyding og bruk

ha mistanke om, tru (noko); ottast for;
Sjå: tvile

kome på rek

Tyding og bruk

om båt: kome laus og byrje å drive;
i overført tyding, om person: gå over til å føre eit omflakkande liv;
ta til å tvile på si eiga overtyding eller på vedtekne sanningar;
gå til grunne;
Sjå: rek

ørvænast

verb

Opphav

jamfør norrønt ørvænta, ørvænn

Tyding og bruk

tvile på, kvi seg for utfallet;
miste vona;
bli motlaus;
gje opp;
Døme
  • ho heldt reint på å ørvænast da ho såg alt arbeidet

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  1. uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rettheilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til sideovertyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  2. i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra i tvil
    tvile på (noko)