Bokmålsordboka
kvi, kvie
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kvi | kvir | kvia | har kvia | kvi! |
kvidde | har kvidd | |||
kviet | har kviet | |||
å kvie | kvier | kvia | har kvia | |
kvidde | har kvidd | |||
kviet | har kviet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kvia + substantiv | kvia + substantiv | den/det kvia + substantiv | kvia + substantiv | kviende |
kvidd + substantiv | kvidd + substantiv | den/det kvidde + substantiv | kvidde + substantiv | |
kviet + substantiv | kviet + substantiv | den/det kviede + substantiv | kviede + substantiv | |
den/det kviete + substantiv | kviete + substantiv | |||
kvia + substantiv | kvia + substantiv | den/det kvia + substantiv | kvia + substantiv | |
kvidd + substantiv | kvidd + substantiv | den/det kvidde + substantiv | kvidde + substantiv | |
kviet + substantiv | kviet + substantiv | den/det kviede + substantiv | kviede + substantiv | |
den/det kviete + substantiv | kviete + substantiv |
Opphav
norrønt kvíðaBetydning og bruk
grue for, ha liten lyst til
Eksempel
- det var ikke arbeidet hun kvidde for
Faste uttrykk
- kvi seggrue seg
- kvi seg for reisen