Bokmålsordboka
selvgitt, sjølgitt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvgitt | selvgitt | selvgitte | selvgitte |
| sjølgitt | sjølgitt | sjølgitte | sjølgitte |
Betydning og bruk
som ikke er til å tvile på;
Eksempel
- en selvgitt grunn;
- svaret var selvgitt