Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
289 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. med høy vekt, preget av høy vekt
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri, skyts – grovkalibret;
    • tunge metaller – tungmetaller
  2. Eksempel
    • tung sjø;
    • tungt bevæpnet;
    • tunge oljer – tykke, seige;
    • tung stavelse, taktdel – med sterkt trykk;
    • en tung søvn – dyp
  3. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  4. Eksempel
    • gutten har tungt for det;
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro;
    • tungt språk – lite muntlig
  5. Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!

Faste uttrykk

  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung i hodet
    lite opplagt;
    trett, dorsk
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum
Artikkelside

masse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside

tekno

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk techno

Betydning og bruk

musikkstil preget av elektronisk framstilte, repeterende rytmer og tung bass
Eksempel
  • artisten produserer en blanding av house og tekno;
  • danse til tekno hele natta
Artikkelside

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Betydning og bruk

  1. lite rotskudd fra tre;
  2. håndredskap til å spinne med, laget av en kjegleformet trestav med en tung skive i den ene enden
    Eksempel
    • spinne på tein
Artikkelside

søvntung

adjektiv

Betydning og bruk

tung (4) eller slapp av søvn eller mangel på søvn
Eksempel
  • søvntunge øyelokk
Artikkelside

søvndrukken

adjektiv

Betydning og bruk

tung eller ør av søvn;
Eksempel
  • hun er søvndrukken og mutt under frokosten
Artikkelside

søtladen, søtlaten

adjektiv

Opphav

av søt og -laden

Betydning og bruk

  1. blid eller vennlig på en falsk eller tilgjort måte
    Eksempel
    • et søtladent smil
  2. overdrevent sentimental;
    Eksempel
    • en søtladen slager;
    • søtladne kjærlighetsfilmer
  3. Eksempel
    • vinen var tung og søtladen
Artikkelside

trasig

adjektiv

Opphav

av trase (1

Betydning og bruk

  1. tung og vanskelig;
    Eksempel
    • et trasig arbeid;
    • en trasig nabo
  2. som en er misfornøyd med eller lei seg for;
    Eksempel
    • en trasig situasjon
Artikkelside

talje 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, fra italiensk taglia; samme opprinnelse som talje (2

Betydning og bruk

redskap med tau, vaier eller kjetting som gjør det mulig å heise eller flytte tung vekt uten å bruke stor kraft
Artikkelside

tung kost

Betydning og bruk

Se: kost
  1. Eksempel
    • rømmegrøt er tung kost
  2. noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
    Eksempel
    • boka var tung kost
Artikkelside

Nynorskordboka 166 oppslagsord

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljar – tjukke, seige;
    • tung staving, taktdel – med sterkt trykk;
    • tung svevn, rus – sterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystet – kjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stil – omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikk – sein og vanskeleg;
    • tung kost, mat – tungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum
Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
    sein, treg, tung
    Døme
    • få ein trå start;
    • ei trå dør;
    • vere trå til å lære
  2. med vond smak eller konsistens;
    Døme
    • trå sild;
    • trått kjøt
  3. som ikke gjev etter;
    Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • vere trå på sitt

Faste uttrykk

  • gå trått
    • gå føre seg med lite fart eller framdrift;
      gå tregt
      • det gjekk trått med salet av bustaden
    • kjennast tungt
      • dagane går trått for tida
  • tidt og trått
    ofte, jamt
    • kome både tidt og trått
  • trå mage
    forstopping;
    treg mage
  • trå masse
  • trått føre
    føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
    • regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside

tekno

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk techno

Tyding og bruk

musikkstil prega av elektronisk framstilte, repeterande rytmar og tung bass
Døme
  • danse til tekno heile natta;
  • han produserer ei blanding av house og tekno
Artikkelside

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Tyding og bruk

  1. lite rotskot frå tre;
  2. handreiskap til å spinne med, laga av ein kjegleforma trestav med ei tung skive i den eine enden
    Døme
    • spinne på tein
Artikkelside

søyen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. varm og fuktig;
    som det dampar av
  2. tung og doven;
    Døme
    • fisken er søyen
  3. tung, svær;
    hardhendt, ofseleg
Artikkelside

søvntung, svevntung

adjektiv

Tyding og bruk

tung (6) eller slapp av søvn eller mangel på søvn
Døme
  • søvntunge lemer
Artikkelside

søvndrukken, svevndrukken

adjektiv

Tyding og bruk

tung eller ør av søvn;
Døme
  • han svarte søvndrukken og forvirra på telefonen
Artikkelside

trælsam

adjektiv

Tyding og bruk

slitsom og kjedeleg;
vanskeleg, streval, plundersam, tung
Døme
  • trælsamt arbeid
Artikkelside

treisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tung, trøyttande
    Døme
    • ein treisk ror
  2. gjerrig, knipen, påhalden, sparsam
    Døme
    • vere treisk
  3. Døme
    • eit treiskt påfunn
Artikkelside

trautal

adjektiv

Tyding og bruk

tung og langvarig;
Døme
  • trautalt arbeid
  • brukt som adverb:
    • det gjekk trautalt
Artikkelside
Side 1 av 17