Bokmålsordboka
uordentlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uordentlig | uordentlig | uordentlige | uordentlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uordentligere | uordentligst | uordentligste |
Betydning og bruk
preget av skjødesløshet og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Eksempel
- gjøre noe på en uordentlig måte;
- bli arrestert for uordentlig oppførsel
- brukt som adverb:
- en uordentlig kledd mann