Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (2

Betydning og bruk

  1. noe sammentullet, bylt
    Eksempel
    • en tull med klær
  2. Eksempel
    • garnet gikk i tull
Artikkelside

tull 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dum handling, tøys, vrøvl
    Eksempel
    • finne på tull;
    • slutt nå med dette tullet!
    • snakke tull
  2. spøk, erting
    Eksempel
    • si noe på tull
Artikkelside

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøklene – forlegge eller miste;
    • tulle bort penger – bruke penger på tull (2
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene
Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i en vev (1, 2) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve et teppe
  2. i overført betydning: blande, involvere
    Eksempel
    • bli vevd inn i noe
  3. prate tull;
    tulle, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve saman sorg og glede
  • veve seg
    vikle eller flette seg
    • tømmene hadde vevd seg sammen;
    • veve seg inn i et tankespinn
Artikkelside

vase 3

verb

Opphav

jamfør norrønt vasast

Betydning og bruk

  1. filtre (sammen)
    Eksempel
    • tauet hadde vaset seg sammen;
    • vase seg fast
  2. snakke tull;
    tøyse, vrøvle
    Eksempel
    • vase i hop en historie
  3. gå planløst omkring;
    somle
    Eksempel
    • vase bort tiden;
    • gå og vase

Faste uttrykk

  • vase seg bort
    gå seg bort
Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lavtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkelig’

Betydning og bruk

  1. som er tilstrekkelig i mengde, omfang, grad eller lignende
    Eksempel
    • han har penger nok;
    • de har ikke nok mat;
    • nå har vi arbeidet nok for i dag;
    • bare det beste er godt nok;
    • det er nok av dem som ville ta imot et slikt tilbud
  2. som har nådd grensen for det akseptable
    Eksempel
    • nei, nå får det være nok!
    • de har skrevet nok tull
  3. brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
    antakelig, trolig;
    Eksempel
    • det går nok bra;
    • jeg må nok gå nå;
    • han er nok trøtt, stakkar
  4. brukt med foranstilt adjektiv for å uttrykke en vurdering av innholdet i en setning eller av en nevnt hendelse eller person
    Eksempel
    • jordskjelvet var riktig nok ikke like intenst hele tiden;
    • saken er naturlig nok en stor belastning;
    • noen tyr, idiotisk nok, til vold

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mye av noe at en blir lei av det
    • jeg har fått nok av slike mennesker
  • ikke nok med
    brukt for å uttrykke at det kommer noe i tillegg til det nevnte (som er minst like vesentlig, sjokkerende eller lignende)
    • ikke nok med at han lyver, han stjeler også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykke at noe er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkelig om den saken
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • det er noen som spør etter deg;
    • det er noe i veien med bilen;
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det hendte meg noe underlig i går;
    • noen var enige, andre protesterte;
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
    Eksempel
    • hun synger så godt som noen;
    • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende: en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

kontant 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’

Betydning og bruk

  1. som betales med kontanter
    Eksempel
    • selge mot kontant betaling;
    • kontant oppgjør
  2. rask og bestemt;
    Eksempel
    • et kontant svar;
    • være kontant
    • brukt som adverb:
      • slikt tull avvises kontant

Faste uttrykk

  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
Artikkelside

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

  1. sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • slå knute på tauet;
    • løsne knuten på slipset
  2. hår som er samlet i en tull (1, 1);
    Eksempel
    • hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
  3. i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
    Eksempel
    • denne konflikten er en uløselig knute
  4. oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå, springe i tull
  2. (spel til ein) slags stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  3. Døme
    • hårtull;
    • spinne tullar
  4. Døme
    • filletull;
    • kledetull
  5. lite (gute)barn;
Artikkelside

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dum handling;
Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullet – tulle el. rote seg bort;
  • svare borti tull – i hør og heim;
  • gjere noko på tull – ikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  6. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  7. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  8. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  9. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  10. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  11. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • ho vov eit teppe
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside

vase 3

vasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt vasast

Tyding og bruk

  1. filtre (saman)
    Døme
    • taua har vasa saman;
    • vase seg fast
  2. snakke tull;
    tøyse, vrøvle
    Døme
    • vase i hop ei historie
  3. gå planlaust omkring;
    somle
    Døme
    • gå berre og vase

Faste uttrykk

  • vase seg bort
    gå seg vill
Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • det er nokon som spør etter deg;
    • det er noko i vegen med bilen;
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • det hende meg noko underleg i går;
    • dei kjøpte nokre pærer;
    • du kan få nokre få;
    • nokre var samde, andre protesterte;
    • såg du nokon sauer? Nei, eg såg ikkje nokon
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • kjøpe noko pærer;
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
Artikkelside

knute, knut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Tyding og bruk

  1. samanknytt del av tråd, tau, band eller liknande
    Døme
    • knyte ein knute;
    • løyse knuten;
    • ei lêrreim med ein hard knute i enden
  2. hår som er samla i ein tull (1, 4);
    Døme
    • håret er sett opp i ein stram knute i nakken
  3. i overført tyding: vanske, floke (1, 2)
    Døme
    • vedtaket løyste knuten
  4. svollen del i bork, hus, bein eller liknande;
    utvekst
    Døme
    • knute i veden

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine
Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd med – byrje med;
    • reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. manér, fakte, strek
    Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
Side 1 av 6