Bokmålsordboka
kontant 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kontant | kontant | kontante | kontante |
Opphav
fra italiensk; av latin computare ‘regne sammen’Betydning og bruk
- som betales med kontanter
Eksempel
- selge mot kontant betaling;
- kontant oppgjør
- rask og bestemt;
Eksempel
- et kontant svar;
- være kontant
- brukt som adverb:
- slikt tull avvises kontant
Faste uttrykk
- kontant på labbenmed pengesedler fra hånd til hånd