Bokmålsordboka
tøyse 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tøyse | tøyser | tøysa | har tøysa | tøys! |
tøyset | har tøyset | |||
tøyste | har tøyst |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tøysa + substantiv | tøysa + substantiv | den/det tøysa + substantiv | tøysa + substantiv | tøysende |
tøyset + substantiv | tøyset + substantiv | den/det tøysede + substantiv | tøysede + substantiv | |
den/det tøysete + substantiv | tøysete + substantiv | |||
tøyst + substantiv | tøyst + substantiv | den/det tøyste + substantiv | tøyste + substantiv |
Betydning og bruk
- holde leven;fjase, tulle, spøke
Eksempel
- tøyse og tulle med ungene
- gjøre eller si noe dumt
Eksempel
- dere må følge forskriftene og ikke tøyse;
- du tøyser vel bare?
Faste uttrykk
- tøyse bortsløse vekk
- de tøyset bort pengene