Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

trosse 2

verb

Opphav

av tross (1

Betydning og bruk

sette seg opp mot;
Eksempel
  • trosse et forbud;
  • han oppførsel trosser enhver beskrivelse

trosse 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

kraftig tau eller vaier til fortøying, sleping eller lignende

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

  1. sette seg opp mot;
    Eksempel
    • trasse foreldrene sine
  2. være trassig
    Eksempel
    • trasse og gjøre seg vanskelig

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri

slepetau

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tau eller trosse som noe slepes i;

skipstrosse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trosse (1 eller kraftig tau til å fortøye fartøy med

forherde seg

Betydning og bruk

gjøre seg hard;
Eksempel
  • forherde seg mot vonde følelser

tørn 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke eller snurr på tau eller trosse
    Eksempel
    • linen har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gi seg
    • nå må du ta tørn

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken

slakke

verb

Opphav

samme opprinnelse som slak; jamfør engelsk slack

Betydning og bruk

  1. løse på et tau, en line eller lignende;
    gjøre noe slakkere (2, mindre stramt eller fast;
    Eksempel
    • slakke på en trosse;
    • kusken slakket på tømmene;
    • far slakker alltid ut beltet etter julemiddagen
  2. redusere;
    minke
    Eksempel
    • bilen slakket farten;
    • slakke på kravene;
    • vi må ikke slakke på prinsippene våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, senke
    • slakke av på tempoet;
    • slakke av på kravene;
    • bilen slakket av på farten;
    • hun slakket av på gassen
  • slakke ned
    la gå langsommere;
    senke tempoet
    • slakke ned farten
  • slakke opp
    løse;
    fire
    • slakke opp vaieren;
    • slakke opp en mutter

Nynorskordboka 17 oppslagsord

trosse

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

kraftig tau eller vaier til å fortøye, slepe eller liknande med

slepetau

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tau eller trosse som ein sleper noko i;

skipstrosse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trosse eller kraftig tau til å fortøye fartøy med

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (1

Tyding og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt ein påle
  2. lykkje eller snurr på tau eller trosse
    Døme
    • lina har fått tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle;
    gje seg
    • no får de jammen ta tørn

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip som er tjukkare enn line og snor, men tynnare enn trosse
Døme
  • binde noko fast med tau;
  • han held seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk kabel og fransk câble; frå latin capulum ‘reip’ av capere ‘ta’

Tyding og bruk

  1. kraftig trosse av tau eller ståltråd;
  2. leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
  3. i overført tyding: (lang) klatt av avføring;
    drit, lort

Faste uttrykk

  • leggje ein kabel
    ha avføring;
    drite

slepetrosse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trosse til å slepe noko, til dømes båt, med;

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. fiske med not
  2. flytte fartøy ved hjelp av trosse
  3. flytte fløytingstømmer ved hjelp av varpebåt

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. trosse til å flytte eit fartøy med