Bokmålsordboka
forherde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forherde | forherder | forherda | har forherda | forherd! |
| forherdet | har forherdet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forherda + substantiv | forherda + substantiv | den/det forherda + substantiv | forherda + substantiv | forherdende |
| forherdet + substantiv | forherdet + substantiv | den/det forherdede + substantiv | forherdede + substantiv | |
| den/det forherdete + substantiv | forherdete + substantiv | |||