Nynorskordboka
varpe
varpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å varpaå varpe | varpar | varpa | har varpa | varp!varpa!varpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| varpa + substantiv | varpa + substantiv | den/det varpa + substantiv | varpa + substantiv | varpande |
Opphav
norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2Tyding og bruk
- fiske med not
- renne (4, 6) garn
- flytte fartøy ved hjelp av trosse
- flytte fløytingstømmer ved hjelp av varpebåt