Nynorskordboka
varpe
varpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å varpaå varpe | varpar | varpa | har varpa | varp!varpa!varpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| varpa + substantiv | varpa + substantiv | den/det varpa + substantiv | varpa + substantiv | varpande |
Opphav
norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2Tyding og bruk
- fiske med not
- lage renning (2 i vev
- forhale eit fartøy ved å stramme inn ei trosse som er bunden til eit anker som er plassert ute i sjøen, til dømes for å få fartøyet av ei grunne
- flytte fløytingstømmer ved hjelp av varpebåt