Nynorskordboka
varpe
varpa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å varpaå varpe | varpar | varpa | har varpa | varp!varpa!varpe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| varpa + substantiv | varpa + substantiv | den/det varpa + substantiv | varpa + substantiv | varpande |
Opphav
norrønt varpa ‘kaste’, i tyding 1 frå lågtysk; jamfør verpe (2Tyding og bruk
- forhale (1) (fartøy) med tau, trosse;flytte fløytingstømmer med varpetau og varpespel
Døme
- varpe veven
- refleksivt, om planke: kaste (3, 12) seg, vri seg