Avansert søk

209 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe, ofte med rund eller spiss form
    Eksempel
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen lå i hvite topper;
    • de festet en stor stjerne i toppen av treet;
    • på toppen av sandslottet satte de et sneglehus
  2. samling av hår eller fjær på hode til menneske eller dyr
    Eksempel
    • håret var satt opp i en topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
  4. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • hun er kvikk i toppen
  5. øverste sjikt i en rangering, et hierarki eller lignende
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. høyeste grad av noe;
    Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august;
    • spilleren gav seg da hun var på toppen;
    • toppen er nådd, fra nå går alt nedover;
    • dette er toppen av hva man skal finne seg i
  7. brukt som adverb i bestemt form entall: maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • fra topp til tå
    fra øverst til nederst
    • de er kledd i blått fra topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • ligge på topp
    være blant de beste
    • boka har ligget på topp på salgslistene i flere uker;
    • Norge ligger selvsagt på topp på rangeringen
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • til topps
    helt til toppen av noe;
    helt opp
    • heise flagget til topps;
    • vi gikk helt til topps før vi tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likeste av noe;
    det beste, det som kommer til slutt
    • konserten var toppen av kransekaka;
    • toppen på kransekaka var da dronningen kom på besøk
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best

topp 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som topp (1

Betydning og bruk

av beste sort;
Eksempel
  • boblejakke i topp kvalitet;
  • yte topp service;
  • topp innsats;
  • hvordan var ferien? Topp!

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    • nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg

super

adjektiv

Opphav

jamfør super-

Betydning og bruk

Eksempel
  • de har et supert hus;
  • et supert opplegg;
  • flere supre modeller

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket

stivpyntet, stivpynta

adjektiv

Betydning og bruk

svært staselig kledd;
pyntet fra topp til tå
Eksempel
  • alle var stivpyntede på ballet

stoppesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndredskap med rund topp som kan brukes som underlag når en skal stoppe (1, 3) hull

tunrapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante i gressfamilien med lysegrønn topp;
Poa annua

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som topp (1 i betydning 2 på grunn av hanekammen

Betydning og bruk

  1. ytterste, spisse eller smalnende del av noe
    Eksempel
    • høyhælte pumps med spiss tupp

Faste uttrykk

  • på tuppene
    (oftest i den uoffisielle formen på tuppa);
    svært oppmerksom på noe;
    våken, ivrig
    • han var helt på tuppa av forkavelse

tupé, tupe

substantiv hankjønn

Uttale

tupe´

Opphav

av fransk toupet ‘hårdott’; beslektet med topp (1

Betydning og bruk

  1. kunstig hår som dekker den skallete delen av issen og fremste del av hodet;
    halv parykk
  2. tupert frisyre

Nynorskordboka 107 oppslagsord

topp 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør topp (2

Tyding og bruk

kork, lok, propp eller liknande på ei flaske
Døme
  • ho vreid toppa ut av flaska

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
    Døme
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen låg i kvite toppar;
    • i toppen av treet festa dei stjerna;
    • katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
  2. samling av hår eller fjør på hovud til menneske eller dyr
    Døme
    • håret var sett opp i ein topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
    Døme
    • ho var kledd i raud topp og svart bukse
  4. Døme
    • vere ør i toppen;
    • han er kvikk i toppen
  5. øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki eller liknande
    Døme
    • toppane i næringslivet
  6. høgaste grad av noko;
    Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp;
    • banden slutta da dei var på toppen;
    • toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
  7. brukt som adverb i bunden form eintal: maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på topp
    • på høgaste og beste nivå
      • forma er på topp
    • med stort fokus, stor merksemd og liknande;
      viktigast
      • skule er på topp på prioriteringslista vår
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • til topps
    heilt til toppen av noko;
    heilt opp
    • heise flagget til topps;
    • dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likaste av noko;
    det beste, det som kjem til slutt
    • besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka;
    • at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
  • vere i toppen
    vere den beste eller blant dei beste
    • dei er i toppen av serien
  • vere på toppen
    vere best

topp 3

adjektiv

Opphav

same opphav som topp (2

Tyding og bruk

av beste sort;
Døme
  • jakka er av topp kvalitet;
  • topp innsats;
  • korleis går det? Topp!

toppe

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. ha den høgaste eller beste rangeringa
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
    • våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
  2. overgå, slå (2, 3);
    vere betre enn
    Døme
    • denne bragda blir vanskeleg å toppe
  3. lage ein topp på;
    leggje øvst
    Døme
    • topp gjerne salaten med valnøtter;
    • pizzaen var toppa med fleire typar ost
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Døme
    • treet toppar dårleg;
    • knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre

Faste uttrykk

  • toppe forma
    arbeide for å få den beste fysiske forma;
    få ein formtopp
  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skybankane toppar seg;
      • snøen toppa seg utfor vindauget
    • nå eit høgdepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppa seg i eit mord;
      • handelen toppar seg i desember;
      • kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk

super

adjektiv

Opphav

jamfør super-

Tyding og bruk

Døme
  • dei har eit supert hus;
  • eit supert opplegg;
  • fleire supre modellar

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot

stivpynta

adjektiv

Tyding og bruk

svært staseleg kledd;
pynta frå topp til tå
Døme
  • ein fest med stivpynta gjester

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (2: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

  1. ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);
    spiss, tipp
    Døme
    • støvlar med jarnslegen tupp

Faste uttrykk

  • på tuppane
    spent på utfallet frå ei hending;
    vaken, ivrig
    • på tuppane av forkaving

tupé, tupe

substantiv hankjønn

Uttale

tupeˊ

Opphav

av fransk toupet ‘hårdott’; samanheng med topp (2

Tyding og bruk

  1. kunstig hår som dekkjer den skallete delen av issen og fremste del av hovudet;
    halv parykk
  2. tupert frisyre

tunrapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i grasfamilien med lysegrøn topp;
Poa annua