Bokmålsordboka
tutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tutt | tutten | tutter | tuttene |
Opphav
jamfør norrønt tuttr ‘lubbent barn’Betydning og bruk
- noe som stikker fram;spiss ende;snipp, topp
- kjegleformet papirpose;
Eksempel
- en tutt med drops