Bokmålsordboka
tutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tutt | tutten | tutter | tuttene |
Opphav
jamfør norrønt tuttr ‘lubbent barn’Betydning og bruk
- noe som stikker fram, spiss, topp, snipp
- liten, spiss papirpose, kremmerhus
Eksempel
- en tutt med drops
- papirrull med mynter
Eksempel
- en tutt tiører