Bokmålsordboka
groe
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en groe | groen | groer | groene |
Opphav
norrønt gróði; av groBetydning og bruk
- begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter;spire, brodd
Eksempel
- plukke groene av potetene
- embryo (2) i frø;
Eksempel
- om våren er det mye groe i sjøen
- begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress