Nynorskordboka
toppe 3
toppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å toppaå toppe | toppar | toppa | har toppa | topp!toppa!toppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| toppa + substantiv | toppa + substantiv | den/det toppa + substantiv | toppa + substantiv | toppande |
Tyding og bruk
- liggje, vere øvst på tabell, statistikk
Døme
- Viking toppar i første divisjon;
- oktober toppar når det gjeld trafikkulykker
- om tre, plante: lage, utvikle topp
Døme
- treet toppar dårleg
- om sjø, bølgje: reise seg bratt og høgt;
særleg refleksivt:- bølgjene toppar seg
- i uttrykk:
- dramaet toppa seg i eit mord
- i idrett:
- fjerne, hogge toppen av
Døme
- toppe eit tre
- setje opp i ein topp;setje topp på
Faste uttrykk
- toppe lagetsetje inn dei beste
- toppe seg inå eit høgdepunkt i, kulminere i