Avansert søk

108 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

taler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som taler eller holder tale (1, 4)
    Eksempel
    • (den) siste, ærede taler;
    • vekkelsestaler
  2. person som er flink til å tale (2, 4)
    Eksempel
    • jeg er ingen taler;
    • folketaler
  3. om apparat i sammensetninger:
    Eksempel
    • høyttaler

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

  1. snakke, ytre (seg)
    Eksempel
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noesnakke nærmere om noe;
    • bokstavelig taltrett og slett
  2. vitne om, vise
    Eksempel
    • bevisene taler imot henne;
    • tale til ens fordel, unnskyldning
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en talende håndbevegelsemegetsigende
  3. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe

Faste uttrykk

  • tale ens sak
    forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys

tale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1), måte å si noe på
    Eksempel
    • agitere i skrift og tale;
    • tale er sølv, men taushet er gull;
    • en film med norsk tale;
    • tydelig, klar tale
    • opplysning, vitnesbyrd
      • tallenes tale;
      • ikke tale om!det er utelukket;
      • dagligtale, uttale, samtale
  2. det en sier til én eller flere personer om et særskilt emne i en bestemt hensikt, foredrag
    Eksempel
    • holde en tale;
    • festtale, takketale

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell

sette i brann

Betydning og bruk

Sjå: brann, sette
  1. sette fyr på;
    tenne på
    Eksempel
    • de raserte bygninger og satte biler i brann;
    • sette huset i brann
  2. framkalle intense følelser
    Eksempel
    • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
    • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann

føre ordet

Betydning og bruk

være den som taler og bestemmer;
Sjå: ord

ugrer

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med gammelrussisk ugre, navn på et folk ved Ural

Betydning og bruk

person som taler ugrisk språk

predikant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin av samme opprinnelse som preke

Betydning og bruk

religiøs taler, forkynner
Eksempel
  • lekpredikant

barbar

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk barbaros ‘ikke-greker’, opprinnelig ‘en som taler uforståelig’

Betydning og bruk

  1. opphavlig: person som ikke var greker eller romer
  2. rå og usivilisert person
    Eksempel
    • bli framstilt som barbarer

buktaler

substantiv hankjønn

Opphav

trolig dannet av latin ventriloquus ‘talende buk’; av buk og taler

Betydning og bruk

person som kan snakke uten å bevege munnen synlig slik at det ser ut som lyden ikke kommer fra ham eller henne

taletid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den tiden en taler får lov til å ha ordet
Eksempel
  • ha fem minutters taletid i debatten

Nynorskordboka 61 oppslagsord

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala f

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1), det å seie noko;
    Døme
    • skrift og tale
  2. evne til å tale (2, 1) eller bruke røysta, språket;
    Døme
    • ha dårleg tale
  3. etter fransk parole: bruk av språket hos den einskilde, til skilnad frå språk (1)
  4. talespråk, (nasjonal)språk
    Døme
    • daglegtale;
    • uttale;
    • ein film med norsk tale
  5. det ein seier
    Døme
    • klar, tydeleg tale
  6. det ein seier om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • festtale;
    • takketale;
    • halde tale

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk

føre ordet

Tyding og bruk

vere den som taler og tek avgjerdene;
Sjå: ord

på djupt vatn

Tyding og bruk

i overført tyding: utan ordentleg greie på det ein driv med eller taler om;
på tynn is, ille ute;
Sjå: vatn

minoritetsspråkleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som taler eit minoritetsspråk
    Døme
    • minoritetsspråklege elevar
  2. som er eller går føre seg på eit minoritetsspråk
    Døme
    • minoritetsspråklege publikasjonar;
    • ein minoritetsspråkleg barnehage

dalar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk daler; frå tysk Taler, kortform av Joachimstaler ‘mynt frå St. Joachimsthal i Böhmen’

Tyding og bruk

  1. eldre norsk sølvmynt, avløyst av krona i 1875
  2. (amerikansk) dollar

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort

bantu

substantiv hankjønn

Opphav

frå eit bantuspråk

Tyding og bruk

  1. samnemning for ulike folk i Afrika sør for ekvator som taler eit bantuspråk
  2. Døme
    • snakke bantu

barbar

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk barbaros ‘ikkje-grekar’, opphavleg ‘person som taler uskjøneleg’

Tyding og bruk

  1. opphavleg: person som ikkje var grekar eller romar
  2. omsynslaus, ukunnig person
    Døme
    • bere seg åt som ein barbar

umælande

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje taler eller kan tale
Døme
  • umælande dyr;
  • den umælande massen

obstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør obstruere

Tyding og bruk

  1. i politikk: uthalingstaktikk der mindretalet med formelle råder (lange taler, endringsframlegg og liknande) prøver å hindre eit fleirtal i å gjere vedtak;
  2. i idrett: ureglementert hindring av ein motspelar