Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

synd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt synd

Betydning og bruk

  1. handling, tanke som strider mot Guds vilje
    Eksempel
    • få forlatelse for sine synder;
    • Kristus døde for våre synder1. Kor 15,3;
    • bekjenne sine synder;
    • syndens lønn er dødenRom 6,23;
    • arvesynd, dødssynd
  2. i faste uttrykk som
    Eksempel
    • nei, så synd!sørgelig, ille;
    • det er synd å si at det var pent;
    • det var både synd og skam;
    • være synd på, i en

Faste uttrykk

  • leve i synd
    leve et syndefullt liv; særlig før: ha seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
  • synes synd på, i
    føle medlidenhet for (noen)

syndflod

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

omdannet av lavtysk sintfluot, egentlig ‘stadig, sterk strøm’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk, bestemt form: storflommen som ifølge 1. Mos 6–9 rammet menneskene på grunn av syndene deres
  2. stor oversvømmelse, langvarig, sterkt regn
    • i overført betydning:
      • en hel syndflod av middelmådige bøker

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vedkjenne seg (sin tro)
    Eksempel
    • bekjenne troen på Gud
  2. erklære at en tar på seg skyld for;
    Eksempel
    • bekjenne syndene sine;
    • fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
  3. i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • bekjenne seg som
    åpent erklære at en er
    • bekjenne seg som kristen;
    • bekjenne seg som EU-tilhenger
  • bekjenne seg til
    tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
    åpent være tilhenger av
    • bekjenne seg til katolisismen;
    • bekjenne seg til en ideologi

angre

verb

Opphav

norrønt angra

Betydning og bruk

kjenne anger;
ønske ugjort
Eksempel
  • angre syndene sine;
  • jeg angrer ingenting;
  • dette kommer du til å angre;
  • jeg angrer ikke på at jeg reiste;
  • jeg angrer på det jeg sa;
  • det skal du få angrebøte for

Faste uttrykk

  • angre seg
    være lei seg for noe en har gjort

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

fra latin ‘det å løse’; jamfør absolvere

Betydning og bruk

tilgivelse
Eksempel
  • absolusjon for syndene sine;
  • gi absolusjon

Nynorskordboka 12 oppslagsord

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. handling, tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • få tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre1. Kor 15,3;
    • tilstå syndene sine;
    • den løn synda gjev, er dødenRom 6,23
  2. urettvis, hard, hjartelaus framferd;
    Døme
    • dei gjer synd på handei gjer han urett;
    • ho hadde inga synd for detinga skuld;
    • det var både synd og skam;
    • det er synd å seie at det er vakkertdet er uråd å seie
  3. Døme
    • det var synd at han slapp;
    • nei, så synd!sørgjeleg, ille

Faste uttrykk

  • leve i synd
    leve (synleg) i strid med Guds bod
  • synast synd i
    ha medkjensle med
  • synast synd på
    ha medkjensle med

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus

forløysar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som set fri, særleg i religiøst språk;
Døme
  • kristendomen forkynner at Kristus er forløysaren som døydde for syndene til menneska

vedkjenne

vedkjenna

verb

Opphav

av ved (2 og kjenne (2

Tyding og bruk

  1. vere, stå ved ansvaret sitt for noko
    Døme
    • vedkjenne seg el. vedkjennast opphavet sitt;
    • vedkjenne syndene sine
  2. slutte seg til ei lære, tru
    Døme
    • vedkjenne seg den kristne læra

syndflod

substantiv hokjønn

Opphav

omlaga av lågtysk sintfluot eigenleg ‘vedhaldande, sterk straum’

Tyding og bruk

  1. i bibelmål, i bunden form eintal: storflaumen som etter 1. Mos 6–9 råka menneska på grunn av syndene deira
  2. storflaum;
    vedhaldande, sterkt regn
    Døme
    • vårløysinga var reine syndfloda
    • i overført tyding:
      • få ei syndflod av reklame i postkassa

syndebukk

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg etter 3. Mos 16,9: bukk som vart ofra som sonoffer for syndene til Israel

Tyding og bruk

person, institusjon som må ta skulda for eit uheldig resultat, for vanstell eller ein mangel
Døme
  • gjere målmannen til syndebukk for tapet

sone 2

sona

verb

Opphav

frå lågtysk av sone ‘vederlag’

Tyding og bruk

  1. gjere bot for, bøte for
    Døme
    • sone syndene sine
  2. Døme
    • sone (for) det andre har gjort;
    • sone ein dom på fem år

skrifte 2

skrifta

verb

Opphav

norrønt skripta

Tyding og bruk

  1. vedkjenne syndene sine for ein prest
  2. Døme
    • skrifte noko for foreldra
  3. refse åndeleg;
    gje ei skrape

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna; av sann (2

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen, vere samd i alt

forlating

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få forlating for syndene