Nynorskordboka
syndebukk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein syndebukk | syndebukken | syndebukkar | syndebukkane |
Opphav
eigenleg etter 3. Mos 16,9: bukk som vart ofra som sonoffer for syndene til IsraelTyding og bruk
person, institusjon som må ta skulda for eit uheldig resultat, for vanstell eller ein mangel
Døme
- gjere målmannen til syndebukk for tapet