Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
697 treff

Bokmålsordboka 372 oppslagsord

stilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. måte som kroppen er anbrakt på
    Eksempel
    • liggende, sittende stilling;
    • skifte stilling;
    • ligge i en forvridd stilling;
    • arbeidsstilling, skytestilling
  2. Eksempel
    • himmellegemers stilling
  3. område der militære styrker har satt seg fast
    Eksempel
    • angrepsstilling, forsvarsstilling;
    • gå i stilling;
    • trekke seg tilbake til nye stillinger
  4. Eksempel
    • være i en økonomisk vanskelig stilling;
    • ved pause var stillingen 2–1;
    • kvinnens stilling i samfunnet;
    • henlegge en sak etter bevisets stilling
  5. Eksempel
    • søke en ledig stilling;
    • ha en god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • holde stillingen
    greie seg;
    holde stand
  • ta stilling til
    ta begrunnet standpunkt til noe
    • jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på
Artikkelside

embetsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med høyere stilling i staten eller innen annen offentlig administrasjon;
jamfør embetskvinne
Artikkelside

enkelt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk form av enkel

Betydning og bruk

som forekommer i ett eksemplar eller én gang;
som ikke er sammensatt;
Eksempel
  • vi kjenner bare til ett enkelt tilfelle;
  • oppløse noe i sine enkelte bestanddeler;
  • han satset på bare to enkelte løp denne sesongen

Faste uttrykk

  • den enkelte
    hvert enkelt menneske;
    enkeltindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • hver enkelt
    det enkelte mennesket;
    hver og en
    • dette får hver enkelt ta stilling til
Artikkelside

i noens sted

Betydning og bruk

i samme stilling eller situasjon som en annen person er i;
Se: sted
Eksempel
  • tenk deg i mitt sted;
  • vi må se det fra kundenes sted;
  • hun kom i mors sted
Artikkelside

stable seg

Betydning og bruk

reise seg ustøtt og langsomt;
Se: stable
Eksempel
  • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
  • han klarte ikke stable seg på beina
Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside

standsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som passer seg til den stand (1, 2), stilling eller sosiale statusen en har (eller vil ha)
Eksempel
  • en standsmessig bolig;
  • få en standsmessig begravelse
  • brukt som adverb:
    • de ankom kirken standsmessig
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

stable

verb

Opphav

av stabel

Betydning og bruk

legge opp (like ting) i en ordnet haug;
legge i stabel (1);
Eksempel
  • stable murstein;
  • veden var stablet opp i skjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable en ny regjering på beina;
    • de stablet et fotballag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsomt
    • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
    • han klarte ikke stable seg på beina
Artikkelside

tjenestereise

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

reise (1 i forbindelse med offentlig stilling
Eksempel
  • byråkrater på tjenestereise i utlandet
Artikkelside

Nynorskordboka 325 oppslagsord

stilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  2. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • arbeidsstilling;
    • grunnstilling;
    • liggjande, sitjande stilling;
    • skifte stilling
  4. område der militære styrkar har sett seg fast;
    Døme
    • forsvarsstilling;
    • rykkje fram til nye stillingar
  5. Døme
    • problemstilling;
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1
  6. Døme
    • attåtstilling;
    • lektorstilling;
    • søkje ei ledig stilling;
    • ha ei god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    greie seg;
    halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
    • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast
Artikkelside

embetsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med høgare stilling i staten eller innan annan offentleg administrasjon;
jamfør embetskvinne
Artikkelside

i nokons stad

Tyding og bruk

i same stilling eller situasjon som ein annan person er i;
Sjå: stad
Døme
  • tenk deg i min stad;
  • ein vikar kom inn i hennar stad
Artikkelside

standsmessig

adjektiv

Opphav

av stand (1 og stand (3; jamfør -messig

Tyding og bruk

som høver til den stand (1, 2), stilling eller sosiale status ein har
Døme
  • ein standsmessig bustad
  • brukt som adverb:
    • dei går standsmessig kledd;
    • reise standsmessig
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

tenestereise, tenestreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reise (1 i samband med offentleg stilling
Døme
  • ministeren er på tenestereise i Sør-Europa
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

tannstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stilling (4) som tennene og kjevane har i høve til kvarandre
Døme
  • ha ei flatterande tannstilling;
  • skeiv tannstilling
Artikkelside
Side 1 av 38