Avansert søk

691 treff

Bokmålsordboka 367 oppslagsord

stilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. måte som kroppen er anbrakt på
    Eksempel
    • liggende, sittende stilling;
    • skifte stilling;
    • ligge i en forvridd stilling;
    • arbeidsstilling, skytestilling
  2. Eksempel
    • himmellegemers stilling
  3. område der militære styrker har satt seg fast
    Eksempel
    • angrepsstilling, forsvarsstilling;
    • gå i stilling;
    • trekke seg tilbake til nye stillinger
  4. Eksempel
    • være i en økonomisk vanskelig stilling;
    • ved pause var stillingen 2–1;
    • kvinnens stilling i samfunnet;
    • henlegge en sak etter bevisets stilling
  5. Eksempel
    • søke en ledig stilling;
    • ha en god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • holde stillingen
    greie seg;
    holde stand
  • ta stilling til
    ta begrunnet standpunkt til noe
    • jeg har ikke tatt stilling til hva jeg skal bruke pengene på

seniorrådgiver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person i en høyere stilling som rådgiver

seniorkonsulent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person i en høyere stilling som konsulent

senior 2

adjektiv

Opphav

fra latin, komparativ av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. brukt etter et etternavn: den eldre;
    som er faren;
    forkortet sen. eller sr.;
    til forskjell fra junior (2
    Eksempel
    • Pettersen senior
  2. som er mer erfaren eller har høyere stilling eller rang
    Eksempel
    • senior produktutvikler

avholdende

adjektiv

Opphav

av avholde

Betydning og bruk

  1. som avholder seg fra nyting;
    • brukt som adverb:
      • leve avholdende
  2. Eksempel
    • hun har vært avholdende de siste seks årene
  3. som unnlater å ta stilling
    Eksempel
    • gjøre et vedtak med én avholdende stemme
    • brukt som adverb:
      • stemme avholdende

ansette

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • ansette noen i en stilling;
  • ansette flere folk;
  • være fast ansatt;
  • være ansatt i politiet

positur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘stilling’; jamfør posere

Betydning og bruk

utstudert eller tilgjort måte som en holder eller fører kroppen på;
Eksempel
  • på bildet ser vi generalen i kjent positur;
  • stille seg i positur

på skakke

Betydning og bruk

Se: skakke
  1. i skakk stilling
    Eksempel
    • stolpene står på skakke;
    • hun la hodet på skakke
  2. om tilstand: feil, dårlig
    Eksempel
    • mye gikk på skakke for dem

referansegruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe som opprettes for å gi råd og uttalelser i visse saker
    Eksempel
    • før regjeringen går videre med saken, vil den se uttalelsen fra den juridiske referansegruppa
  2. gruppe som en sammenligner med, for eksempel i et forskningsprosjekt
    Eksempel
    • det var flere syke i denne gruppa enn i referansegruppa
  3. i sosiologi: sosial gruppe som en identifiserer seg med eller tolker sin egen stilling ut fra

emerita

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinnelig professor

Nynorskordboka 324 oppslagsord

stilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • arbeidsstilling;
    • grunnstilling;
    • liggjande, sitjande stilling;
    • skifte stilling
  2. område der militære styrkar har sett seg fast;
    Døme
    • forsvarsstilling;
    • rykkje fram til nye stillingar
  3. Døme
    • problemstilling;
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1
  4. Døme
    • attåtstilling;
    • lektorstilling;
    • søkje ei ledig stilling;
    • ha ei god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    greie seg;
    halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
    • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast

seniorrådgjevar, seniorrådgivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person i ei høgare stilling som rådgjevar

seniorkonsulent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person i ei høgare stilling som konsulent

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje eller bli strekt
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent eller tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. Døme
    • få ein strekk i sida;
    • han fekk ein strekk i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket
  6. Døme
    • køyre eit langt strekk

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans
  • i strekk
    samanhengande
    • det regna fleire dagar i strekk

senior 2

adjektiv

Opphav

frå latin, komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. brukt etter eit etternamn: den eldre;
    som er faren;
    forkorta sen. eller sr.;
    til skilnad frå junior (2
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling eller rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
    ha kraftig verknad på kropp eller sansar
    Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake;
    klinge, spille;
    blaffe;
    pulsere
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå alarm;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. sprengje, trengje
    Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen
  13. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  14. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  15. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  16. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  17. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
    • gje opp tanken på
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    gå til åtak på
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • brått bli open
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjera slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane;
      • visaren slo ut
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

emerita

substantiv hokjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

kvinne avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinneleg professor

åvelte

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • i åvelte
    i ulagleg stilling etter å ha velta eller gått over ende;
    på ryggen med føtene i vêret;
    jamfør åvelta
    • liggje i åvelte;
    • dette i åvelte

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk ‘hushald’; av øko- (1 og -nomi

Tyding og bruk

  1. økonomisk tilstand i stat, kommune, bedrift eller hushaldning;
    finansiell stilling
    Døme
    • ha god økonomi;
    • økonomien i kommunen var særs dårleg
  2. vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet eller liknande;
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på

Faste uttrykk

  • lineær økonomi
    økonomisk system som inneber at produkt blir brukt ei kort tid og så kasta
  • sirkulær økonomi
    økonomisk system som inneber at materiale og produkt blir gjenbrukt