Nynorskordboka
rekneskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rekneskap | rekneskapen | rekneskapar | rekneskapane |
Opphav
av lågtysk rekenschap; av rekneTyding og bruk
- oversikt over inntekter og utgifter, aktiva og passiva
Døme
- føre rekneskap;
- revidere ein rekneskap
- utgreiing, forklaring;
Døme
- partiet la fram den politiske rekneskapen for perioden
Faste uttrykk
- halde rekneskap medhalde oversikt over
- han held nøye rekneskap med kor mange timar han har jobba
- stå til rekneskap for nokostå til ansvar for noko
- dei ansvarlege må stå til rekneskap for feilen