Avansert søk

661 treff

Bokmålsordboka 373 oppslagsord

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

stille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær, vindstille
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5 (2)

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
  • felestille;
  • slåtten går på et spesielt stille

still 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som stille (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ligge, sitte still;
  • det var helt stilt ute;
  • fare stilt

utfordrende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er ment å skape strid og diskusjon;
    Eksempel
    • stille utfordrende spørsmål;
    • utfordrende atferd
  2. seksuelt provoserende
    Eksempel
    • en utfordrende kjole
    • brukt som adverb:
      • kle seg utfordrende
  3. som er en utfordring (2);
    krevende og interessant
    Eksempel
    • en utfordrende oppgave

utfordre

verb

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppfordre sterkt til handling;
    Eksempel
    • utfordre noen til duell;
    • han utfordret alle mosjonistene til å delta i løpet
  2. være eller opptre kritisk overfor noen (slik at de reagerer);
    Eksempel
    • utfordre de etablerte sannhetene
  3. stille krav til
    Eksempel
    • bli utfordret intellektuelt;
    • utviklingen utfordrer samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt eller halsbrekkende

utdødd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har forsvunnet eller dødd ut;
    som ikke fins lenger
    Eksempel
    • utdødde dyrearter
  2. i overført betydning: tilsynelatende uten liv;
    Eksempel
    • byen er helt utdødd;
    • om sommeren var det utdødd på kontoret

blikk stille

Betydning og bruk

uten bevegelse eller lyd;
Se: blikk
Eksempel
  • et blikk stille hav;
  • fjorden ligger blikk stille i dag

Nynorskordboka 288 oppslagsord

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøteragje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stilleststormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla

stille 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å stille (4, 4) noko med
    Døme
    • stillet på ei fele
    • i overført tyding: visst huglag
      • i dag er ho på rette stillet
  2. Døme
    • kome på stille

stille 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål truleg; frå lågtysk

Tyding og bruk

    • båten låg stille;
    • ute var det stille;
    • ei stille stund;
    • politiet melder om ei stille helg;
    • vere stille og smålåten

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

utfordre

utfordra

verb

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. oppmode sterkt til handling;
    Døme
    • utfordre nokon til duell;
    • han gav 1000 kroner til innsamlinga og utfordra alle andre til å gjere det same
  2. vere eller opptre kritisk overfor nokon (slik at dei reagerer);
    Døme
    • utfordre det etablerte samfunnet
  3. stille krav til
    Døme
    • bli utfordra intellektuelt;
    • utviklinga utfordrar samfunnet

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt

utfordrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som eggjar til strid eller motmæle;
    Døme
    • stille utfordrande spørsmål;
    • utfordrande åtferd
  2. seksuelt provoserande
    Døme
    • utfordrande klede
    • brukt som adverb:
      • kle seg utfordrande
  3. som er ei utfordring (2);
    krevjande og interessant
    Døme
    • ei utfordrande oppgåve

utdøydd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har døydd ut;
    som ikkje finst lenger
    Døme
    • ei utdøydd dyreart
  2. i overført tyding: tilsynelatande utan liv;
    folketom, stille
    Døme
    • bydelen var heilt utdøydd;
    • om sommaren er det fullstendig utdøydd her

ultimatum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med ultimo

Tyding og bruk

absolutt krav som det finst klargjorde konsekvensar av å motsetje seg
Døme
  • stille eit ultimatum;
  • nabolandet fekk ultimatumet: tilbaketrekking eller krig