Avansert søk

685 treff

Bokmålsordboka 386 oppslagsord

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tablettene stilte de verste smertene
  2. Eksempel
    • det ble sagt at hun kunne stille blod

Faste uttrykk

  • stille seg
    gå forsiktig;
    liste seg;
    stiltre seg
    • de stiller seg fram;
    • hun klarte å stille seg innpå ham

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å by på eller fare med;
    ha noe å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noe å si
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp

stille 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær;
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro;
    som ikke beveger seg;
    Eksempel
    • et stille hav
    • brukt som adverb:
      • fjorden lå blikk stille
  2. uten bråk og uro;
    Eksempel
    • det er et stille og fredelig sted;
    • politiet har hatt en stille helg
    • brukt som adverb:
      • snøen falt tett og stille;
      • jeg prøvde å gå stille i trappa;
      • de lever stille og rolig
  3. Eksempel
    • han har vært stille og fortenkt i det siste;
    • jeg bad en stille bønn om at det måtte gå bra
  4. Eksempel
    • han er så stille og beskjeden;
    • den stilleste jenta i klassen

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • stå stille for noen
    ikke klare å tenke klart;
    ikke klare å komme på noe
    • på eksamen stod det plutselig helt stille for meg

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme en fele på
Eksempel
  • slåtten går på et spesielt stille

still 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som stille (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var helt stilt ute
  • brukt som adverb:
    • hun har problem med å sitte still;
    • de farer stilt fram

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

tegne til

Betydning og bruk

gi håp om;
se ut til å ville bli;
Se: tegne
Eksempel
  • det tegner til å bli en stille helg

tegne

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Betydning og bruk

  1. lage bilde av eller gjengi ved hjelp av streker
    Eksempel
    • lære å tegne;
    • tegne etter naturen;
    • han tegner en blomst
  2. framstille skisse, plan eller lignende med streker
    Eksempel
    • tegne et hus;
    • tegne nye møbelmodeller
  3. skrive, notere
    Eksempel
    • tegne ned noen ord
  4. gi en forpliktende underskrift på brev, kontrakter eller lignende
    Eksempel
    • tegne nye medlemmer;
    • tegne seg på talerlista
  5. sikre seg, få del i, bli eier av
    Eksempel
    • tegne forsikring;
    • hun tegnet seg for 1000 kr på gavelista
  6. vise tegn til;
    peke i retning av
    Eksempel
    • begynnelsen tegnet bra
  7. skildre i ord
    Eksempel
    • tegne et dystert bilde av framtiden

Faste uttrykk

  • tegne seg
    • framtre i omriss
      • skyggen tegnet seg av mot veggen
    • vise seg;
      komme fram
      • det tegner seg nye perspektiver
  • tegne seg for
    kjøpe aksjer for (et visst beløp)
  • tegne til
    gi håp om;
    se ut til å ville bli
    • det tegner til å bli en stille helg

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe

Nynorskordboka 299 oppslagsord

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tablettane stilte dei verste smertene
  2. Døme
    • det vart sagt at ho kunne stille blod
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
  4. stemme eit instrument
    Døme
    • stille fela

Faste uttrykk

  • stille klokka etter noko/nokon
    vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
    • eg kan stille klokka etter toget;
    • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
  • stille seg
    gå varsamt;
    liste seg;
    stiltre seg
    • dei stiller seg fram;
    • ho stilte seg over golvet;
    • han prøvde å stille seg innpå dei

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å by på eller fare med;
    ha noko å bruke som hinder eller motvekt;
    ha noko å seie
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • eg nyt stilla om kveldane;
    • eit rop braut plutseleg stilla

Faste uttrykk

  • i all stille
    i løynd;
    utan mykje merksemd

stille 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å stille (4, 4) noko med;
  2. i norsk folkemusikk: måte å stemme ei fele på
    Døme
    • stillet på ei fele

stille 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • dei la ut på ein stille fjord;
  • eg treng ei stille stund;
  • ho var stille og alvorleg;
  • politiet melder om ei stille helg
  • brukt som adverb:
    • båten låg stille;
    • eg lista meg stille ut

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg

teikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Tyding og bruk

  1. fenomen eller hending som viser eller symboliserer noko
    Døme
    • ikkje vise teikn til anger;
    • det er ikkje teikn til snø enno;
    • dugnaden er eit teikn på god naboskap;
    • trivsel på arbeidsplassen eit godt teikn
  2. symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet eller skriftsystem
    Døme
    • det japanske skriftspråket har mange ulike teikn
  3. handrørsle og mimikk brukt som ei språkleg eining i teiknspråk (1)
  4. kroppsrørsle eller signal brukt for å gi ein kort, enkel beskjed
    Døme
    • han gav teikn om at dei skulle vere stille;
    • fotgjengaren gav teikn om at hen skulle over vegen
  5. Døme
    • teikn i i tida;
    • vedvarande feber kan vere eit dårleg teikn;
    • teikn og under

Faste uttrykk

  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

systematikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(lære om) det å stille opp system;
systematisk framstilling

undrande

adjektiv

Opphav

av undre (2

Tyding og bruk

som undrar seg;
Døme
  • stille seg undrande til noko;
  • sjå på nokon med undrande blikk

avvisande

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit avvisande svar;
  • ein avvisande gest;
  • ha ei avvisande haldning til noko
  • brukt som adverb
    • stille seg avvisande til noko