Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
652 treff
Bokmålsordboka
368
oppslagsord
stille
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stagge
Eksempel
stille
sulten
;
stille
de verste smertene
stemme
(
3
III)
stille
blod(et)
;
Jesus stilte stormen
liste (seg), stiltre (seg)
Eksempel
stille
seg fram, inn på
;
stille
på en reinsbukk
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
,
beslektet
med
stall
og
stå
Betydning og bruk
anbringe
,
sette
Eksempel
stille
opp en stige
;
stille
noe fra seg på bordet
;
stille
saken på hodet
;
stille
noe til disposisjon
;
stille
ut varene sine
;
stille
opp en kalkyle
;
jeg har ikke noe å
stille
opp (med) mot henne
–
ingenting jeg skulle ha sagt
;
stille
seg i spissen for noe
;
stille
seg i veien for en
;
stille
opp troppene
;
stille
seg laglig til for hogg
;
stille
(seg) som kandidat ved et valg
;
stille
en overfor et valg
;
stille
en fritt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
stille
fela
arte seg, ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
innta det
eller
det standpunkt
stille
seg imøtekommende, uvillig
;
stille
seg skeptisk til noe
skaffe til veie
stille
mannskap, utstyr
;
stille
sikkerhet, garanti
sette opp
stille
en diagnose
sette fram
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
love
(
3
III)
stille
en noe i utsikt
møte, innfinne seg
stille
til start
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille vær, vindstille
Eksempel
i storm og
stille
;
ligge og drive i stilla
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften
;
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
stille
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stille
(
5
V)
(
2
)
Betydning og bruk
i
norsk
folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
fele
stille
;
slåtten går på et spesielt
stille
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille
(
2
II)
Eksempel
ligge, sitte
still
;
det var helt stilt ute
;
fare stilt
Artikkelside
telefonen står ikke stille
Betydning og bruk
svært mange oppringinger på telefon
;
Se:
telefon
Eksempel
telefonen stod ikke stille et sekund
;
telefonen har ikke stått stille etter seieren
Artikkelside
telefon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
av
tele-
og
-fon
(
1
I)
Betydning og bruk
apparat til å overføre lyd
eller
tale over lengre avstander
;
telefonapparat
Eksempel
telefonen ringer
;
trådløs telefon
som etterledd i ord som
dørtelefon
fasttelefon
hustelefon
mobiltelefon
anlegg med ledningsnett og stasjoner for overføring av lyd eller tale over lengre avstander
;
telefonanlegg
Eksempel
bygda fikk strøm og
telefon
samtidig
samtale i
telefon
(1)
;
telefonsamtale
Eksempel
hun er i telefonen
;
de snakket i telefonen hele kvelden
;
ta en
telefon
med læreren
telefonoppringing
Eksempel
vente på en
telefon
;
ta telefonen
;
jeg fikk en telefon
;
det var en telefon til deg mens du var ute
Faste uttrykk
telefonen gløder
svært mange oppringinger på telefon
telefonen står ikke stille
svært mange oppringinger på telefon
telefonen stod ikke stille et sekund
;
telefonen har ikke stått stille etter seieren
Artikkelside
søndagsmorgen
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
morgen på en søndag
Eksempel
en stille søndagsmorgen
Artikkelside
skipreide
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skipreiða
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: kystdistrikt som hadde plikt til å stille et hærskip med mannskap til landets forsvar
Artikkelside
Nynorskordboka
284
oppslagsord
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stemme
(
3
III
, 1)
,
stogge
Døme
stille blod
;
stille svolten
;
stille krøtera
–
gje krøtera mat
dempe
,
lindre
stille smertene
refleksivt
:
stormen stillest
–
stormen spaknar
gå varsamt, liste (seg)
Døme
stille seg fram, innpå
;
stille seg over golvet
;
stille seg innpå nokon
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
stille fela
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stilt vêr
;
vindstille
Døme
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
2
II)
,
togn
Døme
nyte stilla om kvelden
;
bryte stilla
Artikkelside
stille
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å
stille
(
4
IV
, 4)
noko med
Døme
stillet på ei fele
i
overført tyding
: visst huglag
i dag er ho på rette stillet
skothald
Døme
kome på stille
Artikkelside
stille
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
truleg
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
still
(
2
II)
båten låg stille
;
ute var det stille
;
ei stille stund
;
politiet melder om ei stille helg
;
vere stille og smålåten
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
telefonen står ikkje stille
Tyding og bruk
særs mange oppringingar på telefon
;
Sjå:
telefon
Døme
telefonen stod ikkje stille hos legen
;
telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa
Artikkelside
telefon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
tele-
(1)
og
-fon
(
1
I)
Tyding og bruk
apparat til å ta imot og sende lyd
eller
tale over lengre avstandar
;
telefonapparat
Døme
trådlaus telefon
;
telefonen ringjer
som etterledd i ord som
dørtelefon
fasttelefon
mobiltelefon
anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd
eller
tale over lengre avstandar
;
telefonanlegg
Døme
staden hadde nyleg fått telefon
samtale i
telefon
(1)
;
telefonsamtale
Døme
dei snakka i telefonen heile kvelden
;
ta ein rask telefon
;
ho er i telefonen
telefonoppringing
Døme
vente på ein telefon
;
få telefon
;
det var ein telefon til deg mens du var ute
Faste uttrykk
telefonen glør
særs mange oppringingar på telefon
telefonen står ikkje stille
særs mange oppringingar på telefon
telefonen stod ikkje stille hos legen
;
telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa
Artikkelside
søndagskveld
,
sundagskveld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kveld på ein
søndag
Døme
ein stille søndagskveld
Artikkelside
skipreide
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipreiða
Tyding og bruk
om eldre forhold: kystdistrikt som hadde plikt til å stille eit hærskip med mannskap i ufredstider
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 37
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100