Nynorskordboka
stillar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stillar | stillaren | stillarar | stillarane |
Opphav
av stille (4 og stille (5Tyding og bruk
- person som stiller ut;
Døme
- utstillar
- reiskap til å stille (4, 3) med