Nynorskordboka
stille 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit stille | stillet | stille | stilla |
Tyding og bruk
- reiskap til å stille (4, 4) noko med;
- i norsk folkemusikk: måte å stemme ei fele på
Døme
- stillet på ei fele