Nynorskordboka
tilfredsstille
tilfredsstilla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilfredsstillaå tilfredsstille | tilfredsstiller | tilfredsstilte | har tilfredsstilt | tilfredsstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilfredsstilt + substantiv | tilfredsstilt + substantiv | den/det tilfredsstilte + substantiv | tilfredsstilte + substantiv | tilfredsstillande |
Opphav
etter tysk zufriedenstellenTyding og bruk
gjere tilfreds, til lags;
(opp)fylle, dekkje (voner, krav, ynske) (hos)
Døme
- uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
- ho vart ikkje (seksuelt) tilfredsstilt av mannen