Nynorskordboka
tilfredsstille
tilfredsstilla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilfredsstillaå tilfredsstille | tilfredsstiller | tilfredsstilte | har tilfredsstilt | tilfredsstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilfredsstilt + substantiv | tilfredsstilt + substantiv | den/det tilfredsstilte + substantiv | tilfredsstilte + substantiv | tilfredsstillande |
Opphav
etter tysk zufriedenstellenTyding og bruk
gjere tilfreds, gjere til lags;
oppfylle voner, krav, ynske eller liknande
Døme
- uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
- ho vart ikkje seksuelt tilfredsstilt av han