Nynorskordboka
tilfreds
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tilfreds | tilfreds | tilfredse | tilfredse |
Opphav
etter lågtysk tovrede ‘(gå over) til fred’Tyding og bruk
Døme
- vere glad og tilfreds;
- tilfredse kundar;
- dei var tilfredse med innsatsen;
- ho sette seg i stolen med eit tilfreds sukk