Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
183 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

smerte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre vondt;
Eksempel
  • det smertet i foten;
  • det smerter meg å si det
Artikkelside

smerte 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gresk smerdnos ‘forferdelig’

Betydning og bruk

noe som gjør vondt;
pine, lidelse
Eksempel
  • kjenne en stikkende smerte i hodet;
  • ha smerter i hele kroppen;
  • vente med lengsel og smerte
Artikkelside

slem 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk slim, opprinnelig ‘skjev’

Betydning og bruk

  1. som (bevisst) volder skade eller smerte;
    Eksempel
    • han var av og til slem mot de andre ungene
  2. Eksempel
    • slemme unger
  3. vanskelig, lei
    Eksempel
    • være slem å ha med å gjøre;
    • en slem knipe
  4. dårlig
    Eksempel
    • en slem uvane
  5. Eksempel
    • være slem til å lyve
Artikkelside

dump 3

adjektiv

Opphav

av tysk dumpf ‘utydelig, uklar’

Betydning og bruk

  1. om lyd: hul, dempet
    Eksempel
    • et dumpt smell;
    • en dump lyd
  2. Eksempel
    • en dump smerte;
    • dump forvirring
Artikkelside

sår 2

adjektiv

Opphav

norrønt sárr

Betydning og bruk

  1. som er vond, sviende og øm, ofte på grunn av skade, infeksjon eller lignende;
    som verker og gir smerte
    Eksempel
    • ha sår hals;
    • hendene var såre etter alt arbeidet;
    • røde og såre øyne;
    • såre føtter
  2. som er preget av sjelelig smerte, lidelse eller sorg
    Eksempel
    • såre hulk;
    • en sår gråt;
    • en sår følelse
  3. som lett blir fornærmet (1) eller snurt (2;
    jamfør hårsår (2)
    Eksempel
    • ha lett for å bli sår
  4. som adverb: bittert, smertefullt
    Eksempel
    • smile sårt;
    • han angret sårt på valget
  5. brukt som adverb: i stor grad;
    Eksempel
    • de trenger sårt en seier;
    • vente sårt på noen

Faste uttrykk

  • sårt tiltrengt
    svært eller helt nødvendig
    • huset fikk et sårt tiltrengt malingsstrøk
Artikkelside

smertelig

adjektiv

Betydning og bruk

som volder smerte
Eksempel
  • et smertelig tap
  • brukt som adverb:
    • være smertelig klar over manglene
Artikkelside

stivhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være stiv
Eksempel
  • sykdommen gir smerte og stivhet i kroppen
Artikkelside

sting

substantiv intetkjønn

Opphav

av stinge; jamfør stikke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun kjente et sting av sjalusi
  2. stikk med synål og tråd
    Eksempel
    • sy med raske sting;
    • hun måtte på legevakten og sy åtte sting
  3. stikkende smerte
    Eksempel
    • det gikk et sting gjennom henne
  4. Eksempel
    • ha sting i siden
  5. noe som er effektivt eller virkningsfullt
    Eksempel
    • angrepsspill med sting i;
    • maten har et sting av chili
Artikkelside

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig
Artikkelside

slit 2, slitt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av slite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få et slit i armen
  2. verk i kroppen, særlig etter overanstrengelse;
    smerte
    Eksempel
    • et sviende slit i mellomgulvet
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

smerte 2

smerta

verb

Tyding og bruk

gjere vondt;
Døme
  • det smerta i ryggen;
  • det smertar meg å seie det
Artikkelside

smerte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’

Tyding og bruk

noko som gjer vondt;
Døme
  • kjenne ei stikkande smerte i ei tann;
  • lindre smertene
Artikkelside

dump 3

adjektiv

Opphav

av tysk dumpf ‘utydeleg, uklar’

Tyding og bruk

  1. om lyd: døyvd, hol, dempa
    Døme
    • eit dumpt smell;
    • ein dump, illevarslande lyd
  2. Døme
    • ei dump smerte
Artikkelside

sting 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stinge

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho kjende ein sting av sjalusi
  2. stikkande smerte
    Døme
    • det gjekk ein sting gjennom henne
  3. Døme
    • ha sting i sida
Artikkelside

slit

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slit

Tyding og bruk

  1. hardt arbeid;
    Døme
    • det seige slitet;
    • det var eit slit å få varene heim;
    • det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen;
    • vi greidde det med mykje slit og kav
  2. det at noko slitst;
    Døme
    • buksa var blank av slit
  3. Døme
    • få eit slit i ryggen
  4. verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i;
    smerte
    Døme
    • eit sviande slit i mellomgolvet
Artikkelside

slem 2

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk slim opphavleg ‘skeiv’

Tyding og bruk

  1. som (medvite) valdar skade eller smerte;
    Døme
    • ho var ofte slem mot veslebroren
  2. Døme
    • slemme ungar
  3. vanskeleg, lei
    Døme
    • ei slem knipe
  4. dårleg
    Døme
    • ein slem vane
  5. Døme
    • vere slem til å lyge
Artikkelside

tokt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk tocht ‘drag, trekk’

Tyding og bruk

ri eller tak av smerte, sjukdom, sinne og liknande
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside

sviknott

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (1 og knott (2

Tyding og bruk

blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte
Artikkelside

svi 1, svide 1

svida

verb

Opphav

norrønt svíða

Tyding og bruk

  1. bli litt brend
    Døme
    • grauten svei
  2. gje brennande eller bitande smerte (i huda);
    Døme
    • såret svei;
    • røyken svir i auga;
    • nordavinden svei i andletet
  3. gje ei mental smerte
    Døme
    • få ei straff som svir;
    • ord som svir;
    • det svei i hjartet
    • brukt som adjektiv:
      • ein svidande urett
  4. lide for noko;
    Døme
    • no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside