Bokmålsordboka
smerte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smerte | smerter | smerta | har smerta | smert! |
| smertet | har smertet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smerta + substantiv | smerta + substantiv | den/det smerta + substantiv | smerta + substantiv | smertende |
| smertet + substantiv | smertet + substantiv | den/det smertede + substantiv | smertede + substantiv | |
| den/det smertete + substantiv | smertete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre vondt;
Eksempel
- det smertet i foten;
- det smerter meg å si det