Bokmålsordboka
strekk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en strekk | strekken | strekker | strekkene |
| intetkjønn | et strekk | strekket | strekk | strekkastrekkene |
Opphav
av strekk (1 og strekke (2Betydning og bruk
- utstrakt, utspent stilling
Eksempel
- få skikkelig strekk på armene;
- ligge med beinet i strekk (etter et beinbrudd);
- på rekruttskolen må strekken på køya være i orden
- forstrekning
Eksempel
- få en strekk i siden
Eksempel
- et tau med god strekk i
- særlig i militærspråk: irettesettelse
Eksempel
- få strekk på linja