Bokmålsordboka
strekk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en strekk | strekken | strekker | strekkene |
| intetkjønn | et strekk | strekket | strekk | strekkastrekkene |
Opphav
av strekke (2Betydning og bruk
- det å strekke eller bli strekt
Eksempel
- stålstenger som tåler strekk
- utstrakt eller utspent stilling eller tilstand
Eksempel
- få skikkelig strekk på armene;
- ligge med beinet i strekk etter beinbruddet;
- på rekruttskolen må strekken på køya være i orden
Eksempel
- hun fikk en strekk i siden
Eksempel
- et tau med god strekk i