Bokmålsordboka
slit 2, slitt 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et slit | slitet | slit | slitaslitene |
| et slitt | slittet | slitt | slittaslittene |
Opphav
av sliteBetydning og bruk
Eksempel
- få et slit i armen
- verk i kroppen, særlig etter overanstrengelse;smerte
Eksempel
- et sviende slit i mellomgulvet