Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skubbe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skubbe noen til side;
    • skubbe til hverandre
  2. Eksempel
    • skubbe seg på hånden
Artikkelside

skyve

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Betydning og bruk

Eksempel
  • skyve en stol inntil bordet;
  • den ene dro, og den andre skjøv på;
  • hun har skjøvet fra seg ansvaret;
  • vi skyver bort det ubehagelige;
  • han skjøv seg framover på magen;
  • hun ble skjøvet ut i kulden

Faste uttrykk

  • skyve noe/noen til side
    trenge eller flytte noe eller noen til side
    • vi skjøv tallerkenene til side;
    • hun har skjøvet henne til side;
    • han skyver betenkeligheter til side
Artikkelside

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. gni eller skubbe huden;
    Eksempel
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller beføle med fingrene;
    Eksempel
    • klå på noen;
    • klå og fikle med varene
  3. vinne over;
    Eksempel
    • jeg skal klå deg;
    • forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • han er ikke lett å klå seg på
Artikkelside

klø

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt klæja

Betydning og bruk

  1. skrape eller skubbe huden
    Eksempel
    • klø noen på ryggen;
    • klø hunden bak øret;
    • klø seg til blods
  2. gi kløe
    Eksempel
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • ullstrømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trang til
    • klø etter å komme seg av gårde
  • klø i fingrene etter
    være oppsatt på noe
    • klø i fingrene etter å spille sjakk
  • klø seg i hodet
    tenke, fundere hardt
    • klø seg i hodet over situasjonen
Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker
Artikkelside

dulte

verb

Opphav

av dulle

Betydning og bruk

  1. småtrave;
    Eksempel
    • de dulter etter
  2. Eksempel
    • dulte noen i ryggen;
    • dulte til noen
  3. i overført betydning: skubbe eller dytte noen mot en viss atferd
    Eksempel
    • dulte verden til et bedre klima;
    • myndighetene prøver å dulte innbyggerne til et sunnere liv

Faste uttrykk

Artikkelside

skubbing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å skubbe
Eksempel
  • det ble mye dytting og skubbing
Artikkelside

skumpe

verb

Opphav

beslektet med svensk skimpa ‘hoppe’, påvirket av skubbe

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skumpe til hverandre
  2. Eksempel
    • vogna skumpet bortover den hullete veien
Artikkelside

skubb

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av skubbe

Betydning og bruk

Eksempel
  • få et skubb i siden
Artikkelside

knuffe

verb

Opphav

svensk; lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • han knuffet til enkelte av motspillerne
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

skubbe

skubba

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skubbe nokon til sides;
    • skubbe til kvarandre
  2. Døme
    • skubbe seg på handa
Artikkelside

skjekke, skjekkje

skjekka, skjekkja

verb

Opphav

norrønt skekkja; av skakk

Tyding og bruk

  1. gjere skakk, skeiv;
    skubbe, støyte av lage
    Døme
    • skjekke ramma på sykkelen i samanstøyten
Artikkelside

fure 2

fura

verb

Opphav

jamfør norrønt fúrast ‘slitast’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fure av borken;
    • la det fure – la det skure
  2. sende (noko) fort;
    fare fort
    Døme
    • fure i hop noko;
    • kome furande
  3. Døme
    • fure på kjelke
Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside

skuve, skyve

skuva, skyva

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Tyding og bruk

flytte noko med å trykkje det framover;
Døme
  • skuve bordet inntil veggen;
  • skuve båten utpå sjøen;
  • han skyv seg framover på magen;
  • ho skauv dei frå seg;
  • ho skyv bort handa hans;
  • skuve ansvaret over på andre;
  • skuve på fristen;
  • risikere å bli skove ut

Faste uttrykk

  • skuve noko/nokon til sides
    trengje eller flytte noko eller nokon til sides
    • ho skyv tallerkenen til sides;
    • vaktmennene skauv folk til sides;
    • han har skove tvilen til sides
Artikkelside

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skubbe huda;
    Døme
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller føle med fingrane;
    Døme
    • klå på nokon;
    • ho må alltid klå på varene
  3. vinne over;
    Døme
    • eg skal klå deg!
    • prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • ho er ikkje god å klå seg på
Artikkelside

dutte

dutta

verb

Opphav

samanheng med dytte (1

Tyding og bruk

  1. puffe, dytte, skubbe
    Døme
    • dutte ho over ende
  2. pusle, stelle

Faste uttrykk

  • dutte på
    leggje skulda for noko på (ein annan)
Artikkelside

dulte

dulta

verb

Opphav

av dulle

Tyding og bruk

  1. småtrave;
    Døme
    • fjordingen dultar etter ned vegen
  2. Døme
    • dulte til nokon
  3. i overført tyding: skubbe eller dytte nokon mot ei viss åtferd
    Døme
    • styresmaktene bruker stordata for å dulte oss

Faste uttrykk

Artikkelside

skubbing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skubbe
Døme
  • her var det ingen skumping og skubbing
Artikkelside

skumpe

skumpa

verb

Opphav

samanheng med svensk skimpa ‘hoppe’ med innverknad frå skubbe

Tyding og bruk

  1. dytte, støyte til;
    Døme
    • skumpe bordet;
    • ho skumpa borti meg for å få meg til å teie
  2. Døme
    • kjerra skumpa bortover den holete vegen
Artikkelside
Side 1 av 3