Nynorskordboka
skake
skaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skakaå skake | skakar | skaka | har skaka | skak!skaka!skake! |
| skjek | skok | har skjeke | skak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skaka + substantiv | skaka + substantiv | den/det skaka + substantiv | skaka + substantiv | skakande |
| skjeken + substantiv | skjeke + substantiv | den/det skjekne + substantiv | skjekne + substantiv | |
Opphav
norrønt skakaTyding og bruk
- riste hardt;støyte, skubbe att og fram
- huset skaka i stormen;
- ho tok gutfanten i kragen og skaka han
- opplevinga skaka henne
- i presens partisipp:
- ei skakande hending;
- skake av stad i ei kjerre;
- skake i hop
Faste uttrykk
- skake oppskremme opp; ause opp nybryggja øl
- skake segskubbe lemene el. kroppen hit og dit