Nynorskordboka
skjegle 1
skjegla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjeglaå skjegle | skjeglar | skjegla | har skjegla | skjegl!skjegla!skjegle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjegla + substantiv | skjegla + substantiv | den/det skjegla + substantiv | skjegla + substantiv | skjeglande |
Opphav
norrønt skegla; av skjeglTyding og bruk
- ikkje kunne sjå i same leia med begge auga på grunn av synsfeil
- sjå til sida
Døme
- skjegle til det sidemannen gjer