Nynorskordboka
skjegle 1
skjegla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjeglaå skjegle | skjeglar | skjegla | har skjegla | skjegl!skjegla!skjegle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjegla + substantiv | skjegla + substantiv | den/det skjegla + substantiv | skjegla + substantiv | skjeglande |
Opphav
norrønt skegla; av skjeglTyding og bruk
- ikkje kunne sjå i same leia med begge auga på grunn av synsfeil
Døme
- ho skjegla da ho var lita
- sjå til sida eller på skrå, utan å snu på hovudet
Døme
- ho skjegla ned på det sidemannen gjorde;
- skjegle til sida
Faste uttrykk
- skjegle tilbli inspirert eller påverka av løysingar og gjeremåtar til andre;
ta omsyn til- dei skjegla til andre som var i same prosessen;
- vi må skjegle til kva som skjer i sektoren