Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1478 treff
Bokmålsordboka
746
oppslagsord
selv
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
selv
(
2
II)
Betydning og bruk
ens egen personlighet
;
natur
(5)
;
jeg
(
1
I
, 1)
Eksempel
finne sitt eget
selv
Artikkelside
selv
2
II
,
sjøl
determinativ
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjalfr
Betydning og bruk
står til et pronomen for å framheve at det nettopp er den pronomenet betegner, det er snakk om: personlig
Eksempel
han sa det
selv
;
selv
stod de bare og så på
;
der kan du se
selv
;
jeg tvilte ofte på meg
selv
;
du må spørre deg
selv
om det er dette du vil
står til et substantiv for å framheve at det nettopp er det substantivet betegner, det er snakk om: den virkelige eller egentlige
;
den rette
Eksempel
selve gården er dårlig, men skogen er bra
;
selve byen er ikke så stor
;
selve grunnfjellet stikker opp
på egen hånd
;
uten hjelp eller påvirkning utenfra
Eksempel
han vil gjøre alt
selv
;
de har bygd huset helt
selv
i egen person
Eksempel
er han
selv
hjemme?
kongen
selv
var til stede
;
jeg tror det var selve fanden
;
hun er ærligheten
selv
brukt som
adverb
:
til og med
Eksempel
selv
han ble redd
;
alle,
selv
barna, var med
;
selv
for deg blir dette for mye
Faste uttrykk
av seg selv
av egen kraft
;
uten hjelp
;
uten vanskeligheter
hun falt av seg selv
;
arbeidet går ikke av seg selv
for seg selv
alene
hun skal snart flytte for seg selv
;
i oppveksten gikk han mye for seg selv
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
i seg selv
uavhengig av alt utenforstående
;
uten påvirkning fra noe annet
;
uten at en tar hensyn til noe annet
det er ikke et stort problem i seg selv
komme til seg selv
komme til bevissthet
;
bli normal igjen
da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
selv takk
takk, det samme
;
takk til deg også
takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
si seg selv
være selfølgelig
;
være innlysende
det sa seg selv at det ville gå galt
være noe for seg selv
være ulik alle andre
;
utmerke seg
festivalen er noe for seg selv
være seg selv
oppføre seg slik en vanligvis gjør
her kan jeg slappe av og være meg selv
være seg selv nok
ikke bry seg om noen annen
Artikkelside
liten tue kan velte stort lass
Betydning og bruk
selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
;
Se:
tue
Artikkelside
sitte på hver sin tue
Betydning og bruk
bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
;
Se:
tue
Eksempel
partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
Artikkelside
tukle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þukla
‘røre, ta på’
Betydning og bruk
ta på eller manøvrere med fingrene
;
fingre
,
plukke
(3)
,
fikle
Eksempel
tukle
med glidelåsen
;
sitte og tukle med håret sitt
i overført betydning
: forandre til det verre
;
forringe
,
ødelegge
(1)
Eksempel
tukle med naturen
;
dessverre ble lovverket tuklet med
beføle med en seksuell hensikt
;
tafse
(
2
II
, 2)
,
klå
(2)
Eksempel
tukle med seg selv
;
ikke la seg tukles med
Artikkelside
tue
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þúfa
Betydning og bruk
rund og liten forhøyning i skogbunn, myr
eller lignende
Eksempel
hoppe tørrskodd fra
tue
til
tue
i myra
;
sette seg på ei tue
som etterledd i ord som
bærtue
jordtue
oppbygd haug
Eksempel
bygge tue
som etterledd i ord som
maurtue
Faste uttrykk
liten tue kan velte stort lass
selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
sitte på hver sin tue
bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
sitte trygt på sin tue
ikke risikere noe
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
seile
,
segle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigla
Betydning og bruk
bevege seg ved hjelp av seil og vind
;
navigere
(1)
;
reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
Eksempel
et skip seilte forbi
;
skuta
seiler
godt
;
de seilte langs land
;
seile
langs hele kysten
;
vil du
seile
meg over fjorden?
seile
etter landemerker
være regelmessig (i rute) på sjøen
Eksempel
han seilte i fem år som stuert
;
båten
seiler
på Sør-Amerika
flyte, drive med vind og strøm
Eksempel
stokken seilte nedover elva
fare glidende gjennom lufta
;
flyte på vinger,
sveve
(1)
Eksempel
en ørn seilte høyt oppe i det blå
;
papirflyet seilte gjennom klasserommet
;
ballen seilte rett over målet
;
måken kom seilende inn vinduet
ake
(2)
,
skli
Eksempel
han gikk over ende og seilte bortover isen
;
ølglasset seilte nedover bardisken
;
bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
gå
;
skride
(1)
Eksempel
han seiler gjennom rommet
;
fruen kom
seilende
inn
falle
(
2
II
, 1)
,
kantre
;
sjangle
(1)
Eksempel
seile
over ende
;
hun seilte rett i seng
drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
Eksempel
han seiler gjennom livet
;
hun seilte fra en jobb til den neste
Faste uttrykk
la seile sin egen sjø
overlate til seg selv
seile akterut
ikke holde følge med
;
falle eller ligge etter
;
bli
akterutseilt
(2)
;
sakke akterut
gruppa seiler akterut i lønnskampen
;
laget har seilt akterut i kampen om gullet
seile i medvind
ha medgang
seile inn
tjene ved fraktinntekt
handelsflåten seilte inn store penger
seile opp
ha framgang
;
bli (mer) kjent og populær
hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside
sådan
determinativ
demonstrativ
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svádan
Betydning og bruk
av en type som nettopp er omtalt, eller som går fram av situasjonen
;
sånn
(1)
,
slik
(1)
Eksempel
han kritiserer kommunens kulturpolitikk eller snarere mangel på
sådan
;
regjeringen har ikke før fattet et sådant vedtak
;
ungdomsklubber, eller mangelen på sådanne, var tema på møtet
Faste uttrykk
som sådan
generelt, i seg selv
resultatet som sådan er godkjent
;
de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside
smile/le i skjegget
Betydning og bruk
smile eller le for seg selv
;
Se:
skjegg
Eksempel
leseren lo i skjegget av den tørre vitsen
;
jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside
skjemme seg ut
Betydning og bruk
bringe skam over seg selv
;
gjøre noe veldig dumt, dumme seg ut
;
Se:
skjemme
Artikkelside
Nynorskordboka
732
oppslagsord
sjølv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sjølv
(
2
II)
Tyding og bruk
eins eigen personlegdom
;
natur
(5)
;
eg
(
1
I
, 1)
Døme
finne sitt eige sjølv
Artikkelside
sjølv
2
II
determinativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjalfr
Tyding og bruk
står til eit
pronomen
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: personleg
Døme
ho sa det sjølv
;
sjølve stod dei berre og såg på
;
der kan du sjå sjølv
;
eg tvilte ofte på meg sjølv
;
dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
står til eit
substantiv
for å merkje ut at det er nett den
eller
det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege
;
den rette
Døme
sjølve garden er bra, men husa er dårlege
;
sjølve sentrum er ikkje så stort
;
skjere seg inn på sjølve beinet
på eiga hand
;
utan hjelp eller påverknad utanfrå
Døme
ho har gjort alt arbeidet sjølv
;
dei vil byggje huset sjølve
i eigen person
Døme
er han sjølv heime?
kongen sjølv var til stades
;
eg trur det var sjølve fanden
;
han var tolmodet sjølv
brukt som
adverb
:
til og med
,
jamvel
Døme
sjølv ho vart redd
;
alle, sjølv barna, var med
;
sjølv for deg blir dette for mykje
Faste uttrykk
av seg sjølv
av eiga kraft
;
utan hjelp
;
utan vanskar
idéen kom til henne av seg sjølv
;
ryddinga går ikkje av seg sjølv
for seg sjølv
aleine
han bur for seg sjølv
;
ho går mykje for seg sjølv i friminutta
gå i seg sjølv
granske seg sjølv,
til dømes
for å erkjenne skuld
vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
i seg sjølv
uavhengig av alt utanforståande
;
utan påverknad frå noko anna
;
utan at ein tek omsyn til noko anna
det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
kome til seg sjølv
få att medvitet
;
bli normal att
eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
seie seg sjølv
vere sjølvsagt
;
vere innlysande
det sa seg sjølv at det ville gå gale
sjølv takk
takk, det same
;
takk til deg òg
takk for laget! – Sjølv takk!
vere noko for seg sjølv
vere ulik alle andre
;
merkje seg ut
den byen er noko for seg sjølv
vere seg sjølv
oppføre seg slik ein til vanleg gjer
her kan eg slappe av og vere meg sjølv
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside
solitær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
av
solus
‘aleine’
Tyding og bruk
om plante: som står for seg sjølv
Døme
solitære tre
om dyr,
særleg
insekt: som ikkje lever i eit ordna samfunn
;
motsett
sosial
(
2
II
, 2)
Døme
solitære bier
Artikkelside
lita tue kan velte stort lass
Tyding og bruk
sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
;
Sjå:
tue
Artikkelside
sitje på kvar si tue
Tyding og bruk
berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
;
Sjå:
tue
Døme
aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
Artikkelside
tukle
tukla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þukla
;
av
tukke
(
2
II)
Tyding og bruk
ta på eller manøvrere med fingrane
;
fingre
,
fikle
,
plukke
(3)
,
klusse
(2)
Døme
tukle med geværet
;
sitje og tukle med håret sitt
i overført tyding: forandre til det verre
;
øydeleggje
Døme
tukle med naturen
;
dessverre vart lova tukla med
ta på med ein seksuell hensikt
;
tafse
(
2
II
, 2)
,
klå
(2)
Døme
tukle med seg sjølv
;
ho ville ikkje bli tukla med
Artikkelside
tue
,
tuve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þúfa
Tyding og bruk
rund topp på marka
;
liten kuve
Døme
hoppe frå
tue
til
tue
i myra
;
setje seg på ei tue
som etterledd i ord som
bærtue
grastue
jordtue
oppbygd haug
Døme
samle høyet i
tuer
som etterledd i ord som
høytue
maurtue
Faste uttrykk
lita tue kan velte stort lass
sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
sitje på kvar si tue
berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
sitje trygt på tua si
ikkje risikere noko
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
teknisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
,
frå
latin
;
jamfør
teknikk
Tyding og bruk
som gjeld
teknikk
(1)
;
som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
Døme
den tekniske utviklinga skjer fort
;
ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
som gjeld
teknikk
(2)
eller innøvd praktisk dugleik
Døme
teknisk sett var det bra
;
ein teknisk fotballspelar
;
det er teknisk uråd å få det til
som gjeld formelle krav eller føresetnader
;
praktisk
Døme
teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje
;
teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke
Faste uttrykk
teknisk knockout
det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen
Artikkelside
smile/le i skjegget
Tyding og bruk
smile eller le for seg sjølv
;
Sjå:
skjegg
Døme
han smilte litt i skjegget av påstanden
;
kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside
skjemme seg ut
Tyding og bruk
lage skam for seg sjølv
;
gjere noko særs dumt, dumme seg ut
;
Sjå:
skjemme
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 75
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100