Nynorskordboka
sosial 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sosial | sosialt | sosiale | sosiale |
Opphav
gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’Tyding og bruk
- som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
- vere ein sosial natur
- om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);motsett solitær (2, 2)
Døme
- sosiale insekt
- som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
- dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
- dei sosiale ulikskapane må vekk;
- landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Faste uttrykk
- sosial bustadbyggingsærleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
- sosial dumpingsituasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
- bruk av sosial dumping;
- sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
- sosiale utgifterutgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
- sosialt arbeidarbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
- sosialt mediumteneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
- dele ei historie i eit sosialt medium;
- vere aktiv på sosiale medium