Bokmålsordboka
skjegg 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skjegg | skjegget | skjegg | skjeggaskjeggene |
Opphav
norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’Betydning og bruk
- hår på lepper, hake og kinn på menneske
Eksempel
- stusse skjegget;
- han har fått langt skjegg
- som etterledd i ord som
- fippskjegg
- kinnskjegg
- profetskjegg
- hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
Eksempel
- torsken har skjegg
- som etterledd i ord som
- bukkeskjegg
- lange og tette hår på visse planter
- (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
Faste uttrykk
- få skjegg på hakabli voksen
- med skjegget i postkassavære i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
- mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
- mumle i skjeggettale lavt og utydelig
- smile/le i skjeggetsmile eller le for seg selv
- leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
- jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren