Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Betydning og bruk

  1. brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn
    Eksempel
    • nei takk sann;
    • det er ikke så greit sann;
    • akk ja sann
  2. brukt i uttrykk for munterhet eller overraskelse
    Eksempel
    • hei sann!
Artikkelside

sanne

verb

Opphav

norrønt sanna

Betydning og bruk

erkjenne sannheten av
Eksempel
  • du kommer til å sanne mine ord;
  • jeg måtte sanne at han hadde rett
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

sannhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være sann (1, 1);
    samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • tvile på sannheten i en påstand;
    • medføre sannhet;
    • i sannhet et prektig menneske
  2. utsagn eller fortelling som stemmer med virkeligheten
    Eksempel
    • holde seg til sannheten;
    • fortelle noen sannheten;
    • absolutt sannhet;
    • filosofiske sannheter
  3. oppriktighet, ærlighet
    Eksempel
    • tjene Herren i sannhet;
    • leve i sannhet

Faste uttrykk

  • et sannhetens ord
    refsende, alvorlig utsagn
  • forvalte sannheten
    kunne definere hva som er den riktige oppfatningen av en sak
    • det er forfatterens oppgave å forvalte sannheten;
    • ha monopol på å forvalte sannheten
Artikkelside

sagn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sǫgn, av si

Betydning og bruk

  1. kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann;
    til forskjell fra eventyr (1)
    Eksempel
    • et sagn fra gamle dager;
    • det går sagn om disse hendingene ennå
  2. noe som sies eller fortelles

Faste uttrykk

  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
Artikkelside

fryd

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt frygð ‘herlighet’

Betydning og bruk

inderlig glede, lykke
Eksempel
  • alt er fryd og glede;
  • fryd og gammen;
  • hun hoppet utfor med skrekkblandet fryd;
  • det skal være meg en sann fryd å hjelpe til

Faste uttrykk

  • en fryd for øyet
    vakkert å se på
    • illustrasjonene er en fryd for øyet
Artikkelside

evighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid uten begynnelse og slutt;
    endeløs tid;
    Eksempel
    • en sann Gud fra evighet og til evighet;
    • under evighetens synsvinkel
  2. tilværelse etter døden
    Eksempel
    • livet på jorda og i evigheten;
    • han er på vei inn i evigheten
  3. svært lang tid
    Eksempel
    • tror du jeg orker å stå her i evigheter?
    • det er en evighet siden

Faste uttrykk

  • aldri i evighet
    aldri i livet
    • jeg kommer aldri i evighet til å få råd til dette
  • for tid og evighet
    for all framtid
    • valget er tatt for tid og evighet
  • i all evighet
    til evig tid;
    i veldig lang tid
    • jeg skal elske deg i all evighet;
    • tilbudet står ikke ved lag i all evighet
Artikkelside

ekte 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ekteskapelig, legitim’

Betydning og bruk

  1. som er det som det gir seg ut for;
    Eksempel
    • ekte perler;
    • ekte marsipan;
    • brevet er ekte;
    • en ekte Picasso;
    • ekte glede
  2. Eksempel
    • et ekte mannfolk
  3. som svarer helt til betegnelsen;
    Eksempel
    • en ekte venn
  4. eldre betegnelse for barn født i ekteskap;

Faste uttrykk

Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den engelske matematikeren G. Boole, 1815–1864

Betydning og bruk

i matematikk og logikk: som har to mulige verdier for variabler, kalt ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tar i bruk logiske operatorer
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting og liknande etter ei utsegn
Døme
  • det er ikkje så greitt sann;
  • akk ja sann!
  • nei takk sann
Artikkelside

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen;
    vere samd i alt
Artikkelside

fryd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt frygð ‘prakt’

Tyding og bruk

glede, frygd
Døme
  • alt er berre fryd og glede;
  • det er ein fryd å sjå;
  • dei hylte i skrekkblanda fryd;
  • det skal vere meg ein sann fryd å skrive dette

Faste uttrykk

  • ein fryd for auga
    vakkert å sjå på
    • her var det rydda og stelt så det var ein fryd for auga
Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den engelske matematikaren G. Boole, 1815–1864

Tyding og bruk

i matematikk og logikk: som har to moglege verdiar for variablar, kalla ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0
Døme
  • ‘og’ og ‘eller’ er boolske operatorar

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tek i bruk logiske operatorar
Artikkelside

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis
  2. som ikkje lyg, sann, truverdig, oppriktig
    Døme
    • vere ærleg mot ein;
    • seie si ærlege meining
    • i uttrykk:
  3. som adverb: retteleg, verkeleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
    • eg veit ærleg talt ikkje korleis det skal gå
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier
Artikkelside

segn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫgn; av seie

Tyding og bruk

  1. kort (munnleg overlevert) forteljing som gjev seg ut for å vere sann;
    til skilnad frå eventyr (1)
    Døme
    • ei segn frå gamle dagar;
    • det går segner om desse hendingane
  2. noko som blir sagt eller fortalt

Faste uttrykk

  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
Artikkelside

sanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere sann (1, 1);
    samsvar med røynda
    Døme
    • tvile på sanninga i ein påstand;
    • den reine sanninga;
    • gudsens sanning;
    • i sanning eit godt menneske;
    • det er ikkje heile sanninga
  2. forteljing eller utsegn som samsvarer med det røynlege
    Døme
    • halde seg til sanninga;
    • fortelje nokon sanninga;
    • absolutt sanning;
    • filosofisk sanning;
    • vitskapleg sanning
  3. det å sanne;
    Døme
    • eg fekk ikkje noka sanning på det
  4. truskap, ærlegdom
    Døme
    • tene Herren i sanning

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘einaste’; samanheng med ein (2

Tyding og bruk

  1. som er av éi eining;
    Døme
    • enkle vindauge;
    • enkel vegg;
    • enkel tråd
  2. samansett av få delar;
    lite innfløkt;
    utan noko ekstra
    Døme
    • enkel reiskap;
    • ein enkel melodi;
    • enkel kost;
    • enkel oppbygnad;
    • ein enkel, men elegant kjole;
    • gjere det enkelt
    • brukt som adverb
      • stova er enkelt møblert
  3. som krev lite;
    Døme
    • ha enkle vanar;
    • leve eit enkelt liv;
    • dei er enkle folk
  4. lett å forstå, gjere eller bruke;
    Døme
    • ei enkel oppgåve;
    • dette er enkelt å svare på
    • brukt som substantiv
      • det er ofte det enklaste som er det beste

Faste uttrykk

Artikkelside
Side 1 av 5