Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
229 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen
Artikkelside

rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

Artikkelside

range

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • range av seg genseren
Artikkelside

-rangs

adjektiv

Opphav

av rang (1

Betydning og bruk

med slik rang som førsteleddet angir;
Artikkelside

av rang

Betydning og bruk

blant de aller beste i sitt slag;
Se: rang
Eksempel
  • en folketaler av rang;
  • en opplevelse av rang
Artikkelside

ha rangen

Betydning og bruk

ha fortrinnsrett;
Se: rang
Eksempel
  • bussene har rangen
Artikkelside

gjøre noen rangen stridig

Betydning og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere;
Eksempel
  • ingen kan gjøre henne rangen stridig
Artikkelside

rangsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person av høy rang
Artikkelside

rangordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gradering etter rang (1, 2)
Artikkelside

rangklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klasse av personer med samme rang (1, 1)
Artikkelside

Nynorskordboka 139 oppslagsord

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang;
    • strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
  2. som ikkje er den rette;
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • adverb:
      • svelgje vrangt
  3. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • vrangt å lære;
    • han stod så vrangt til – ulagleg
  4. om person, dyr, lynne: tverr, sta, einvis, stri (2, styrlaus;
    Døme
    • gjere seg, slå seg vrang
  5. om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
    Døme
    • motoren slo seg vrang
Artikkelside

range

ranga

verb

Tyding og bruk

Døme
  • range av seg trøya
Artikkelside

rangorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje etter rang (1, 1)
    Døme
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Døme
    • sosial rangorden
Artikkelside

ha rangen

Tyding og bruk

ha førerett;
Sjå: rang
Døme
  • fotgjengarar har rangen
Artikkelside

av rang

Tyding og bruk

blant dei aller beste i sitt slag;
Sjå: rang
Døme
  • ho var ein talar av rang
Artikkelside

rangere

rangera

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

frå fransk; jamfør rang (1

Tyding og bruk

  1. ha ein viss plass eller rang på ein verdiskala
    Døme
    • rangere høgt som musikar;
    • rangere over nokon
  2. ordne i ei viss rekkjefølgje
    Døme
    • rangere etter alder;
    • laget er rangert på tredje plass
Artikkelside

rangsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av høg rang
Artikkelside

rangskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i rang (1
Artikkelside

rangklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse av personar med same rang (1, 1)
Artikkelside
Side 1 av 14